Bistandskuttene: Adjø urfolk, menneskerettigheter og fred

Foto: CC0 Public Domain

Den foreslåtte bistanden til Latin-Amerika er på 30 millioner kroner, omtrent like mye som de kongelige apanasjene og deres reisebudsjetter. Jommen sa jeg global rettferdighet.

Benedicte Bull
Om Benedicte Bull (3 artikler)
Benedicte Bull er professor ved Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo og leder for Norsk Nettverk for Latin-Amerika forskning. Hun er Dr.Polit i statsvitenskap og forfatter av bl.a Latinamerikanske Utfordringer.

Det gjør vondt å konkludere med dette, men dersom regjeringene får gjennomslag for de foreslåtte budsjettkuttene, så er det bare å si «Adjø, Latin-Amerika». Det blir samtidig et adjø til det norske forsøket på å balansere deltakelsen i global kapitalisme, internasjonal krigføring og global oppvarming ved å støtte tiltak, politiske bevegelser og stemmer som prøver å bedre ressursfordelingen, redusere klimaendringene og bidra til fred.

Bistandskutt og Latin-Amerika
I tilleggsnummeret til statsbudsjettet, der de nye flyktningerelaterte kostnadene skal dekkes inn, foreslår regjeringen økt bruk av oljefondet (1,2 milliarder), reduksjon av planlagte skattekutt (1,8 milliarder) og kutt i bistandsbudsjettet (4.2 milliarder). Kuttene er ikke tilfeldige: støtten til investeringsfondet Norfund, til Verdensbanken og de regionale bankene blir så godt som opprettholdt, mens støtten til sivile organisasjoner kuttes med 65 prosent, sammenliknet med 2015. Det kuttes i støtten til de fleste FN-organisasjonene, og i støtten av menneskerettigheter, demokrati og fred.

Bistanden til Latin-Amerika blir nærmest utradert. Det kuttes med 79 prosent sammenliknet med 2015, og man hadde allerede hadde kuttet i årene før. Det betyr at min prognose om at den norske bistanden til Latin-Amerika ville nå null før regjeringsperioden var omme har blitt gjort til skamme – man vil nå null innen neste år. Det er mulig at hele posten «Latin Amerika» forsvinner fra budsjettet, siden det vanligvis ikke inkluderer så små summer. Den foreslåtte bistanden til regionen er på 30 millioner kroner, litt mer enn de kongeliges apanasje og deres sammenlagte reisebudsjett.

Ciao urfolk, menneskerettigheter og fred
Bistanden som ble kanalisert til Latin-Amerika var allerede ganske marginal, og etter de siste årenes kutt var det først og fremst bistand til menneskerettigheter, demokrati og urfolk, i tillegg til den bilaterale bistanden til Haiti og Nicaragua (hvorav sistnevnte allerede var planlagt eliminert), igjen. Dette fokuset var i tråd med politikken som ble skissert av regjeringen da den tiltrådte i 2013. Bistanden har inkludert støtte til den Inter-Amerikanske Menneskerettighetsdomstolen, ulike urfolksorganisasjoner, noen kroner til forebygging av vold blant ungdom i verdens mest voldsutsatte land, og støtte av den Internasjonale kommisjonen mot korrupsjon og straffefrihet i Guatemala (GICIG), som i det siste har gått fra suksess til suksess. Alt dette kan bli historie. Hadde kuttene kommet for tre år siden er det heller ikke særlig sannsynlig at Norge kunne ha spilt den rollen i fredsprosessen i Colombia som man har gjort de siste årene.

Dramatisk kutt i forskningsfinansiering
Det kuttes også i forskning relatert til Latin-Amerika. Pengene som Utenriksdepartementet overfører til Norges Forskningsråd er foreslått kuttet med mellom 45 og 78 millioner kroner, sammenliknet med det opprinnelige forslaget for 2016. Forskning relatert til Kina, India og Latin-Amerika er nevnt spesielt som poster det blir kuttet på. Latin-Amerika programmet i forskningsrådet hadde allerede fått varsler om kutt før dette, men disse kuttene betyr ikke bare at fremtidige utlysninger må droppes, men også en stenging av flere forskningsprosjekter som allerede har fått bevilgninger. Jeg har aldri opplevd noe liknende i løpet av mine ganske mange år i norsk akademia.

Verden overlever utvilsomt et par færre forskningsartikler. Det er ingen menneskerett å få statlig støtte til å forske i Latin-Amerika eller med latinamerikanere. Men dette betyr slutten på en betydelig satsning for å bygge nettverk med forskere utenfor USA og Europa, som er så viktig for Norges egne strategier i en stadig mer urolig og uoversiktlig verden. På tross av at det aldri var enorme beløp satt av til Latin-Amerika, så har satsningen siden 2008 resultert i betydelige og synlige nettverk mellom norske og latinamerikanske forsker-grupper, og svært mange publikasjoner og arrangementer. Flere forskere samarbeider også med departementer, næringsliv, NGOer og andre for å legge til rette for deres aktiviteter i regionen. Det skjedde sist i forbindelse med Kronprins Haakons nært forestående besøk i Brasil.

Latin-Amerika vil bli enda mer glemt og usynlig
Det ligger selvsagt en klar fordel i å kutte forskning og etter hvert også nettverkene etablert med forskningsmiljøer og sosiale organisasjoner: Latin-Amerika vil bli enda mer glemt og usynlig i norske medier og den offentlige debatten. Det betyr at man neste år kanskje kan stryke Latin-Amerika fullstendig fra budsjettet, uten at det vil bli lagt merke til.

Dette er åpenbart tidspunktet for solidaritet med flyktningene fra Syria, Afghanistan og andre land i Midt-Østen og Nord Afrika. Men vi kan ikke akseptere at vi overlater regningen til fattige grupper i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Jeg har hatt det utrolige privilegiet å få være med på ulike aktiviteter i Oslo og Bergen de siste dagene relatert til utdelingen av årets Rafto-pris til Padre Melo. Han foreslå å etablere et Organisert Felleskap av Drømmere i Bevegelse (Comunidades Organizadas de Soñadores en Movimiento).  Vi kan bruke den spanske forkortelsen COSMO. Jeg har allerede meldt meg og min første drøm er at dette tilleggsnummeret ikke blir vedtatt i Stortinget.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

1 kommentar på Bistandskuttene: Adjø urfolk, menneskerettigheter og fred

  1. AvatarDon Spain // 2015-11-17 kl 09:00 //

    Norges interesse for ting som skjer i Latin Amerika har alltid gått i bølger. Cuba, Mellomamerika, Guatemala, Brazil og Chile har i vekslende perioder vært på vår agenda. Det har stort sett dreiet seg om solidaritet: frigjøring, kamp mot diktaturer, urfolks rettigheter, urskog, klima og olje og gass. Vi har fulgt politikken, dansen, musikken, dyrelivet, historien. Lært om de spanske erobrerne, de gamle kulturer, det mystiske Andes. Staten tilhører politikerne vi velger, som forsvarer upopulære beslutninger med nødvendigheten av å prioritere. Poltikk er det flyktiges kunst, hvordan være og ikke være. Hvordan én dag begeistre, og neste dag snu ryggen til. Jeg tror jeg vil si at Latinamerika har beriket oss, mens vi har i liten grad beriket dem. Skulle gjerne sett at vi kunne lettet noe av byrden av den enorme urettferdigheten som fortsatt hviler over de fattige i denne verdensdelen.

Kommentarfeltet er lukket.