Aktivitetssoner i oslomarka, et forsøk på å fjerne markagrensen

Illustrasjonen viser områder regulert for idrettsanlegg samt aktivitetssoner i Lillomarka.

Den siste saken det sittende byrådet i Oslo vedtok, var å opprette såkalte aktivitetssoner i marka, til glede for utbyggere.

Anders Høilund
Om Anders Høilund (12 artikler)
Anders Høilund er født i Oslo, har jobba i samme bedrift siden han var 18 og tilhører den utdøende rasen industriarbeider.

De nylig vedtatte aktivitetssonene i Oslomarkas randsone vil ikke fremme friluftslivet, tvert imot vil områdene hindre fri tilgang til marka. Det blir lenger vei inn til naturopplevelsene, og de foreslåtte anleggene vil legge beslag på områder hvor folk tidligere kunne være aktive uten noen tilretteleggende installasjoner.

I markas randsone mot bebyggelsen skal det etter vedtaket åpnes for anleggsvirksomhet og tilrettelegges for utendørs aktiviteter med skateboardramper, klatrevegger, ballbinger og lignende.

Oslos byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, har tidligere nevnt golfbaner som egnet i denne aktivitetssonen, men har moderert seg noe. Høyre, Venstre, Frp og Krf stemte for, mot stemmene til AP, SV, MDG og Rødt.

 

Store naturinngrep blir allerede gjennomført
Allerede i dag opplever vi at det er anleggsvirksomhet i marka. I disse dager ferdigstilles del 1 av en ny skistadion for Kjelsås idrettslag i Lillomarka. Inngrepet legger beslag på et stort areal, og terrenget bearbeides med tanke på en såkalt moderne skiløype. Selv om gamle løypetraseer er benyttet og arealbruken synes gjennomtenkt, blir det et voldsomt sår i naturen.

Anleggsarbeidene på Linderudkollen har gjort store inngrep på terrenget.

Anlegget skal overføres til Kjelsås IL i oktober, men en del arbeid gjenstår. En bro over Linderudkollveien skal på plass, og et administrasjonshus skal bygges ved Kapteinsputten.

Anlegget skal delvis dekkes med jord og tilsåes. Da vil det se mindre voldsomt ut, lover Svein Olav Bø i Kjelsås langrenn.

Lysløypa blir adskilt fra turveien til Årvoll, og det blir anlegg for produksjon av kunstsnø. Vannet til denne produksjonen skal tas fra Kapteinsputten og Åsputten, uten at det er gjort noen beregninger på hva det vil bety for livet i og rundt disse småtjernene.

 

Regjeringen stoppet mindre omfattende inngrep

Området er regulert for idrettsanlegg og berøres ikke av vedtaket om aktivitetssoner. At det allerede er mulig å gjøre såpass store inngrep i naturen i marka, får en seg til å spørre om det er nødvendig med et mykere lovverk.

Kjelsås idrettslag fikk nei fra miljøverndepartementet under regjeringen Stoltenberg da de ville anlegge ei lysløype innover i Lillomarka.

Dette prosjektet var adskillig mer diskret enn det som nå vokser fram. Rett skal være rett: Langrennsstadion på Linderudkollen vil, med kunstsnø og lys, isolert sett være et pluss for Oslos beboere, men de enorme sårene i naturen og anlegget vil fortrenge annen friluftsaktivitet på Linderudkollen. Slik vil også installasjoner i aktivitetssonen fortrenge det enkle friluftslivet og gjøre marka mindre tilgjengelig for folk i Oslo.

Løypetrasseen går som en motorvei gjennom skogen.

Løypetrasseen går som en motorvei gjennom skogen.

 

Naturvernsorganisasjoner protesterer

Naturvernorganisasjoner og markabrukere har vist stort engasjement i forhold til aktivitetssonene fra første stund.

– Aktivitetssonene er første fase i et forsøk på å bryte ned markagrensen», mener professor i naturvern ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Sigmund Hågvard, til Radikal Portal.

– Slik vil marka smuldre bort bit for bit. Det er den ytterste sonen mot bebyggelsen som er den viktigste delen av marka for de fleste osloboere. Her trengs heller ikke noen tilrettelegging med faste installasjoner. Her vil barn, som de alltid har gjort, leke fritt. Vi ser også at for eksempel klatreforbundet ikke ønsker kunstige klatrevegger satt opp i marka, men vil klatre der det naturlig ligger til rette for det.

Folk som bruker marka trenger ikke noen anlegg eller installasjoner for å være aktive. Slike anlegg som det tenkes satt opp i markas randsone vil tvert imot begrense mulighetene folk har til å benytte seg av marka, påpeker Hågvard.

 

Folk går tur med hunden

I 2005 vedtok Bystyret enstemmig å bevare kommuneskogene for friluftsliv og stillhet. Markalovens formål er nettopp å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, samt å bevare et variert landskap.

Slik ligger marka der for alle. De aller fleste av dem som benytter seg av markas nærområde, dyrker det enkle friluftslivet. De går tur, kanskje sammen med barna eller med hunden. Dette er ingen organisert gruppe, ifølge professor Hågvard, men det hindrer ikke at disse aktivitetene er viktige for folk.

Det var kanskje derfor alt for fristende for bystyret å komme med dette forslaget om aktivitetssoner. De som ble rammet hadde ikke noe felles talerør. Aktivitetssoner i marka er dessuten, som professor Hågvard sier, helt unødvendig. Folk fra byen oppsøker marka for å få naturopplevelser, og i marka får de være aktive og kreative.

 

Stillheten blir borte

– Naturområdene i randsonen av marka brukes til uorganiserte aktiviteter, fri lek og rekreasjon, aktiviteter som ikke krever noen form for anlegg, og fremmer kreativitet og innovasjon. Aktivitetssoner vil trolig trekke i motsatt retning, med det resultat at organiserte og tilrettelagte idrettsaktiviteter i enda større grad vil dominere fritida til dagens barn og unge, på bekostning av fri lek og selvorganisering, sier lederen for Lillomarkas venner, Frode O. Hansen.

Skateboardramper og ballbinger er urbane installasjoner og aktiviteter som utøves i byen. Blir aktivitetssonene utbygd, blir stillheten borte, og det blir lenger avstand til naturopplevelsene. Slik blir marka fjernere for den vanlige osloborger, tror Hansen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

1 kommentar på Aktivitetssoner i oslomarka, et forsøk på å fjerne markagrensen

  1. AvatarRoseKarma // 2015-10-01 kl 13:06 //

    Får håpe at disse vanvittige planene om å rasere store deler av den urørte naturen i Oslomarka blir skrinlagt når det nye byrådet kommer på plass.
    Høyre er jo i praksis et rottereir av et parti som kun interesserer seg for å gjøre de rike rikere, så det er ingen overraskelse at de vil legge til rette for naturødeleggelsene. Så klart de vil ha en pulverisering av markagrensen, slik at noen av deres rike onkler snart kan tjene enorme summer på boligutbygging og høyhus i marka. Det er mer underlig at et parti som Venstre, som profilerer seg som et «grønt» parti, kunne stemme ja til denne galskapen. Det spørs om de vil klare å gjenopprette tilliten hos sine velgere etter dette stuntet…

Kommentarfeltet er lukket.