Valg i Hellas: Demokratiet den største taperen

Foto: Lorenzo Gaudenzi

Syriza vant regjeringsmakt, men meningsløsheten over det politiske spillet fyller grekerne med mismot og frustrasjon. Nok en gang ble demokratiet taperen.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (150 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

For tredje gang på åtte måneder gikk grekerne på søndag til valgurnene. Resultatet ble oppsiktsvekkende likt forrige gang. Syriza, partiet som slo seg opp som motstandere av innstrammingspolitikken tvunget på Hellas av EU og IMF, hadde en knapp tilbakegang, men endte opp med å danne regjering på samme måte som sist, med det lille høyrepartiet ANEL.

LES OGSÅ: Det greske vannet er solgt

– For første gang på veldig lenge er jeg ikke nervøs foran et valg. Dette handler om reorganisering av de politiske kreftene som støtter EU-memorandumet. Det eneste jeg kan håpe på er et resultat som på en eller annen måte vil delegitimere kreftene som jobber for innstrammingspolitikken.

Uttalelsen stammer fra Erikkos Finalis, internasjonalt ansvarlig i kommunistpartiet KOE (må ikke forveksles med KKE), som inntil nylig var en del av Syriza. Finalis selv satt i sentralkomiteen til Syriza, men forteller om et udemokratisk parti hvor det som skulle være et av de viktigste styrende organene verken hadde makt over avgjørelsene eller ble informert om hva som skjedde. En elite tok avgjørelser langt unna avstemninger og grasrota. Ikke ulikt hvordan EU styrer over Hellas.

Tapere til høyre og venstre
Det store konservative partiet, Nytt Demokrati, ble sammen med det splitter nye venstresidepartiet Folkelig Samling de store taperne. Førstnevnte sto omtrent på stedet hvil å klarte altså ikke profittere på interne stridigheter og brutte løfter fra Syriza. Siden det største partiet får 50 seter ekstra i parlamentet var det aldri noen tvil om at de ikke ville gjenvinne regjeringsmakt som nest størst med 28,1 prosents oppslutning.

Folkelig Enhet var akkurat en måned gammel på valgdagen. 25 parlamentsmedlemmer fra Syrizas venstrefløy meldte straks overgang til det nye partiet, men tross løfter om å bryte med det siste memorandumet, selv om det skulle bety utgang fra euroen, klarte de akkurat ikke kare seg over sperregrensa på 3 prosent.

Vi har da det paradoksale resultatet at selv om 61,3 prosent av Hellas’ befolkning sa nei til EU’s siste innstrammingspakke i juli, er det kun to partier i parlamentet som i praksis er imot en slik politikk. Det ene er kommunistpartiet KKE. Det andre er nazistene i Gyllent Daggry. Med tanke på at sistnevnte nærmet seg et samarbeid med Nytt Demokrati like før en ansatt i partiet drepte den venstreradikale rapperen Pavlos Fyssas, er det all grunn til å tro Gyllent Daggry er mer enn villig til å forhandle om dette punktet. KKE fikk 5,6 prosent av stemmene og like mange representanter som ved forrige valg. Gyllent Daggry gikk noe fram og har 7 prosent av stemmene.

Velgerne faller fra
Selv om Syriza bare gikk tilbake 0,8 prosentpoeng mistet de over 300.000 stemmer. Valgdeltakelsen var på 56 prosent, ned fra 63 prosent i januar. I 2007 deltok 74 prosent av de stemmeberettigede. 1,8 millioner av de som stemte i før krisa finner det altså meningsløst nå. Nesten alle partiene fikk færre stemmer ved dette valget enn de gjorde i januar.

Da 500.000 protesterende mennesker tok til Syntagma-plassen i Athen var det ikke for å uttrykke sin misnøye med en regjering. De ville rive ned et system. Hellas har blitt fullstendig ødelagt de siste fem årene. Grunnleggende menneskerettigheter som helsevern, mat og bosted, som jo også er det en trenger for å leve, har forvitret. Kombinert med en arbeidsløshet som har stabilisert seg på godt over 20 prosent er det kanskje ikke så rart at selvmordsratene har skutt i været. Når også demokratiet er en saga blott forsto den rasende folkemengden at det holder ikke å bytte ut en regjering med en annen.

En reaksjon jeg har sett fryktelig mange ganger de ukene jeg nå har vært i Hellas er skuldertrekk med påfølgende kommentar: «Det er ingen vits å stemme. Politikerne våre bestemmer ikke politikken uansett». Mange av disse har fortalt at de likevel skal avgi stemme.

Mot den gamle eliten – i mangel av noe bedre
Syrizas suksess i dette valget kan i lys av det jeg har skrevet være vanskelig å forstå. Etter militærdiktaturets fall i 1974 har gresk politikk vært totaldominert av Nytt Demokrati og det sosialdemokratiske PASOK. Sistnevnte fallt fullstendig sammen etter at de implementerte den første lånepakken med kvelende kuttpolitikk og gikk ut av regjering i 2011. Som ellers i Europa har konservative partier vist seg å tåle bedre å innføre innstrammingspolitikken som ikke gagner noen andre enn banker og EU’s sterkeste statsmakter. Det er ikke rart med tanke på at denne politikken er basert på liberalistiske ideer, men også Nytt Demokrati har mistet mye støtte.

LES OGSÅ: Elitenes forakt for folket og frykt for demokratiet

Nytt Demokrati er den siste partipolitiske bastionen til den gamle eliten. Mange grekere forbinder dem derfor med korrupsjon, vanstyre, klientelisme og gir dem skylda for å ha ført landet ut i den hengemyra de nå står i.

Selv om mange løftet og stemte fram Syriza i håp om at de ikke ville akseptere fortsatte diktater fra Brussel velger de å fortsette sin støtte, om enn mindre entusiastisk enn før. De ser ikke et reelt alternativ til kuttpolitikken, men har i alle fall noen som prøvde og som kan gjennomføre en del av de reformene landet trenger.

Ikke på denne måten
På de spartanske kontorene til KOE fortalte en oppgitt Erikkos Finalis om at partiet nå valgte å ikke stille til valg. De hadde fått tilbud om å tilslutte seg Folkelig Enhet, men takket nei.

– De har ikke lært noe fra tida i Syriza. Nok en politisk prosjekt ovenfra er ikke det vi trenger. Enda en liten klikk som kommer sammen og danner sin politikk. Ikke på denne måten. Det går ikke mer. Kanskje vi kommer tilbake, men partipolitikken i Hellas er så skitten, den drives uten hensyn til folket og uten interaksjon med velgerne, selv uten samarbeid med eget parti, sier han med tydelig adresse til sin periode som sentralkomitemedlem for Syriza

– Vi trekker oss ut og deltar ikke i valget. Vi vil styrke grasrotsamarbeidet med vanlige mennesker og finne løsninger fra grunnplanet. Det er slik venstresida skal drive politikk.

LES OGSÅ: Tankene til Europas mest forhatte mann

I den utenomparlamentariske venstresida lyder mangt et ekko av Finalis frustrasjoner. Syriza gikk fra å være et miniparti til å bli størst og gå inn i regjering ved at de henvendte seg til de demonstrerende folkehavene. De ble båret fram av den protestbevegelsen, men aktivistene har nå falt fra. De unge som så entusiastisk bar fram argumentene om å si nei til troikaen er ikke lenger en del av partiet. De som fylte torg og gater på Syntagma og rundtom i Hellas er nå frustrerte og tror ikke lenger på partipolitikken som verktøy for endring av samfunnet. Det er en av de fremste erfaringene jeg har gjort meg etter å ha møtt folk fra et vell av greske sosiale organisasjoner.

Demokratiet den største taperen
Noen dager før valget sa Klaus Regling, president for European Stability Mechanism (krisefondet til EU og en av de mange ikke-demokratiske institusjonen som styrer politikken til Hellas): «Det betyr ingenting hvem som blir i den neste greske regjeringa siden 80 prosent av de greske parlamentsmedlemmene allerede har stemt for lånepakken».

Det er bare ett av en rekke utsagn som viser at EU bryr seg null og niks om det greske demokratiet. Man trenger ikke sitater for å vise det. EU med Tyskland i spissen har presset gjennom  alt fra søndagsåpne butikker, salg av havner og flyplasser, til oppheving av kollektiv forhandlingsrett og kutt i grunnleggende helsetjenester.

Syrizas regjering har riktignok rettet opp i noen ting, fjernet en egenandel for helsesjekk, gjennominnført kollektiv forhandlingsrett, men fremdeles står millioner av grekere på bar bakke. Når det tredje memorandumet blir innført vil flere av de ørsmå framskrittene Syriza kjempet gjennom sannsynligvis bli fjernet igjen.

Den korten tiden Syrizas første regjeringsperiode varte var det én ting som definitivt forandret seg: debatten om kuttpolitikken. Hellas har ikke fått med seg noen andre land, men IMF er nå en stemme for å moderere galskapen nyliberalismen har brakt til de gjeldstyngede eurolandene. Valgresultatet styrker også Syrizas forhandlingsposisjon da de er det eneste reelle styringsalternativet.

Så gjenstår det å se om Tsipras og undersåtter vil sette makt bak kravene eller om de lar underkue like lett som de har gjort hittil. Da et soleklart nei fra folket ble gjort til et like klart ja fra Syriza gikk partiet fra å være en potensiell kraft for reell forandring, til å innta den historiske rollen av å være de eneste som maktet å regjere et urolig folk i en katastrofal tid. Det er fremdeles en mulighet for at de kan få noe ut av forhandlingene og på et eller annet tidspunkt må kvelertaket EU holder rundt den greske halsen bli slapppere. Syriza kan gå inn i historien som noe annet enn de som passifiserte rasende grekere, men jeg holder ikke pusten i påvente noe slikt.

Har Syrizas rolle i denne krisa lært oss noe så er det at man ikke kan stole på løsninger innenfor det politiske spillerommet som gis. Det er imidlertid en stor bevegelse i Hellas som ble politisert i de enorme demonstrasjonene. Mange av disse har fortsatt sitt politiske og sosiale arbeid i solidaritetsorganisasjoner som tilbyr helsestell, utdanning, varer og tjenester mot arbeid, som gir desperate flyktninger hjelp, som har okkupert en fabrikk som skulle legges ned, som har stått opp mot et rettsystem som vil gjøre folk hjemløse, og stått fremst i kampen mot rasisme i en tid hvor eliter vil at hatet skal rettes mot mennesker av annen hudfarge og kultur heller enn de som har ansvaret for krisa.

Selv om demokratiet nok en gang er taperen i Hellas skapes det en visshet blant grasrotsaktivister i landet, om at løsninger på krisa og folkestyre ikke skapes fra toppen, men at de selv må lage det fra der de er. Det er også der de beste alternativene skapes, selv om overmakta til tider kan synes uoverkommelig.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.