Skolen hvor nesten alle lærerne sluttet

Foto: Wikimedia commons
Nyhet
Om Nyhet (701 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]
Over 80 prosent av lærerne ved Uranienborg skole har sluttet under nåværende rektor. De forteller om en kontroll og trakassering som gjorde dem syke. 

Av Ingrid Kvamme Fredriksen

Radikal Portal har tidligere skrevet om håndteringen av mobbing av minoritetsbarn ved Uranienborg skole, og manipulering av mobbetall ved skolen, som vant årets Benjaminpris. Foreldre ved skolen har fortalt om lærere uten erfaring med å håndtere mobbing, som er redde for å gjøre eller si noe feil. De fleste av lærerne ved Uranienborg skole er i dag unge og nyansatte. Tidligere lærere ved skolen kjenner bare igjen noen få av navnene til det pedagogiske personalet som nå er ansatt der. Ved å sammenligne årbøker i skolen kan man se at ikke mer enn åtte av de rundt femti lærerne som tidligere jobbet ved skolen, fra før høsten 2010, jobber der fremdeles. Mer enn fire av fem har altså sluttet.

Ble syke av trakassering
– Før rektor Tallaksen overtok, var det et stabilt lærerpersonale på Uranienborg skole. Folk hadde vært der i tjue-tretti år. Nå er det nesten ingen igjen der, forteller Signe Magnus, tidligere lærer ved skolen.

Radikal Portal har snakket med ti av de tidligere lærerne ved Uranienborg skole. Uavhengig av hverandre forteller de historier om et «kontroll- og terrorregime». Seks av dem forteller at de ble syke som følge av trakassering fra ledelsen. De fleste av lærerne ønsker ikke å stå frem ved fullt navn. De sier at de er redde, eller at de ikke orker mer.

Tidligere IKT-ansvarlig ved skolen, som senere ble lærer i en mottaksklasse, var en av dem som ble syke og gikk av med førtidspensjon. Hun opplevde å få skriftlig advarsel etter at hun hadde snakket med en forelder i gangen om faglige utfordringer.

– Det som skremte meg i den saken var å bli angitt av en av mine kollegaer, sier Signe Magnus.

– Vi snakket egentlig om IKT og matematikk. Det var visst en forelder som allerede var uglesett hos rektor, men det visste ikke jeg. Han fikk ingen lærere lov til å snakke med.

Måtte bytte jobb
Signe Magnus hadde vært IT-ansvarlig ved Uranienborg skole siden 1995 – og bidro til å gjøre Uranienborg til en ledende skole innen IT. For Magnus, som var femti prosent ufør, med diagnosen post polio, var det bra for helsa å jobbe med IKT, siden det var fleksibel stilling. Med den nye rektoren fikk hun beskjed om å bytte jobb fra en dag til en annen.

– Det var traumatisk å miste den jobben sånn uten videre.

– De ble kvitt et problem
Som mottakslærer fikk hun timeplaner som hun opplevde som vanskelige å følge, med tanke på helsa hennes, og særlig med tanke på barna.

– Timeplanene var svært upedagogisk lagt opp. En dag hadde barna for eksempel fem timer i strekk med meg, med matte og naturfag, og ikke norsk. Men elevene i mottaksklassen, som har kort fartstid i Norge, skal egentlig ha fokus på norsk. Pedagogisk sett var det veldig dårlig. Men vi fant ut etter hvert at ut at vi ikke kunne foreslå forandringer. Gjorde vi det, var det garantert å ikke få det til. Derfor prøvde vi å rokere, slik at elevene fikk et mer pedagogisk opplegg, mer tilpasset for dem, forteller Signe Magnus.

Dette ble hun skarpt irettesatt for. Hun opplevde at ledelsen motarbeidet henne, og at hun ikke fikk avspasering for dager hun måtte være på jobb utenom vanlig arbeidstid på grunn av aktiviteter med skolen, til tross for at hun var delvis ufør. Det ble ikke respektert at hun trengte tid til å slappe av og komme seg på grunn av helsa. Etter å ha fått en skriftlig advarsel, orket hun ikke mer.

– Jeg tenkte at jeg ikke klarte det lenger. Jeg fikk en ubehagelig følelse av å bli overvåket hele tiden, at kollegaer sladret på meg. Skolen prøvde å finne feil og mangler hos meg. Jeg hadde en følelse av å ikke bli stolt på og respektert for den jobben jeg gjorde. Jeg gikk av med pensjon før tiden.

Magnus synes dette er vondt å snakke om nå, etter at hun har forsøkt å fortrenge det i to år.

– Rektor gjorde ingenting for å få meg tilbake. Jeg hadde møter med ny assisterende rektor, som jeg ikke hadde noe forhold til, og han gjorde ingenting for å få meg tilbake på jobb. Jeg var en av få ved skolen som hadde kompetanse som lektor med opprykk, men jeg tror de var glade for å bli kvitt meg, de sparte masse penger. De ble kvitt et problem. Det var det jeg følte meg som, sier hun.

LES OGSÅ: Uranienborg skole er en uverdig vinner av Benjaminprisen

Fra inne i varmen til ute i kulden
Ikke alle lærerne ved Uranienborg ble trakassert av ledelsen. En lærer forteller om forskjellen fra da hun var «inne i varmen» og «ute i kulden» hos rektor. «Victoria» så alle kollegene sine forsvinne og opplevde at hun, etter å ha vært på skolen i fire år, plutselig ble en av de mest erfarne i teamet sitt. Så lenge hun holdt seg inne med rektor, forteller hun at hun fikk spesialbehandling, ble møtt med stor omsorg og fikk en lønnet permisjon når hun trengte det av personlige grunner.

– Da var jeg innafor. Når man jobber der blir man nesten litt hjernevasket og tror det skal være sånn. I ettertid tenker jeg: hva var det hun egentlig brukte meg til?

Hun hadde et godt forhold til rektor, men reagerte på behandlingen av kollegaer, og fikk en vond følelse når hun så prøveresultatene på nasjonale prøver. Hun fortalte at lærerne ble tvunget til å øve på prøvene med elevene. Å øve før nasjonale prøver er vanlig, sier hun, men å øve med fjorårets prøver er mindre vanlig, ettersom prøvene endrer seg lite fra år til år. Hun følte at hun måtte si fra.

– Etter det snakket ikke rektor med meg overhodet.

Da hun sluttet ble hun nektet rettigheter hun hadde krav på. Likevel understreker hun at det hun har opplevd med rektor ikke er så vondt – at det er andre lærere hun har «holdt et helvete med».

– Hvis du ser på Uranienborg fra utsiden, ser det å jobbe der som lærer ut som en drømmejobb, med ressurssterke foreldre, ressurssterke unger og ikke noe mobbing. Men alle lærerne slutter. Det er jo en grunn til det. Jeg ville aldri hatt mine unger der.

Fikk advarsel for å gjøre jobb som tillitsvalgt
Da «Anne» sa opp jobben i Osloskolen var hun, med sine 31 års undervisningserfaring med norsk på begynnernivå, en av de mest erfarne mottaksklasselærerne i Oslo. I 23 år jobbet hun i mottaksklassene på Uranienborg skole. Nå jobber hun i en nabokommune. Hun forteller at hun ble trakassert både som lærer og som tillitsvalgt. Som tillitsvalgt ble hun nektet å bli med et medlem i møte med rektor, og hun opplevde å få en skriftlig advarsel fra ledelsen for å gjøre jobben sin som tillitsvalgt. Dette er i strid med hovedavtalen. Hun kjenner fremdeles på ubehaget når hun skal uttale seg om sin tidligere rektor.

– Ifølge hovedavtalen er rektor og tillitsvalgte likeverdige parter. At en rektor gir advarsel til en tillitsvalgt for utførelsen av sitt verv er uhørt, og jeg gikk selvsagt til organisasjonen min med saken. De tok den opp med Utdanningsetaten i Oslo under overskriften «Trakassering av tillitsvalgt på Uranienborg skole». Men etaten valgte å opprettholde advarselen. Det innebærer i praksis at Utdanningsetaten ikke respekterer Hovedavtalen, og at tillitsvalgte i Osloskolen ikke er trygge når de utfører sitt verv.

«Anne» beskriver en stadig spiral av trusler, innkallelser på teppet, og gjentatte muntlige advarsler. Rektor forsvarte seg med å påstå at det kom klager på henne fra andre. «Anne» henvendte seg til sin lærerorganisasjon på grunn av rektors lederstil. De tok gjentatte ganger saken opp med Utdanningsetaten, men fikk ikke gehør.

LES OGSÅ: Manipulering av mobbetall ved Uranienborg skole

Minst seks alvorlige klager
«Anne» bekrefter, i likhet med mange andre tidligere lærere ved skolen, at rektor har ansatt flere tidligere kolleger i sentrale posisjoner, til dels utenom vanlige ansettelsesprosesser. «Anne» forteller at hun i tillegg til sin egen sak kjenner til minst seks tilfeller der lærere ved skolen har sendt inn alvorlige klager til lærerorganisasjonene og verneombud. Radikal Portal har sett noen av disse sakene. Selv ble hun til slutt sykemeldt på grunn av trakasseringen fra ledelsen.

– De siste ti årene før Tallaksen ble rektor, hadde jeg til sammen rundt en ukes sykefravær. Etter at hun ble rektor opplevde jeg for første gang at jobben gikk på helsa løs. Organisasjonen min henvendte seg til hovedverneombudet i Oslo-skolen som innkalte meg til møte. Der fikk jeg beskjed om å innse alvoret i situasjonen og oppsøke lege. Legen ville sykemelde meg umiddelbart, men jeg fortsatte flere uker før jeg innså at det ikke gikk lenger. Jeg synes det var ille å måtte forlate elvene før skoleåret var avsluttet.

Alle de tidligere lærerne som har jobbet ved mottaksklassene har sluttet. De skal ha blitt tvunget inn på rektors kontor for å skrive under på en arbeidsavtale som de ikke trodde kunne være lovlig. Lærere med spesialkompetanse gikk ned i lønn og måtte undervise i fag de ikke hadde kompetanse i, for elever som først og fremst hadde behov for å lære norsk. «Anne» forteller at elevene fikk laveste prioritet når det gjaldt rom og utstyr.

– Jeg fikk hakeslepp da skolen fikk Benjaminprisen. Det rimer overhodet ikke med det jeg og flere andre lærere i mottaksklassen har opplevd.

Arkiverte pedofili-antydninger
Tidligere vaktmester ved Uranienborg skole, Anders Kanten, er ikke redd for å stå frem med sin historie. Han sluttet på skolen allerede i 2011 og forsøkte tidlig å slå alarm om ledelsen til alle tenkelige instanser, og oppfordret andre lærere til å stå opp mot rektorens ledelse. En lang epost han sendte, gikk ut til alle ansatte, Utdanningsetaten, byrådsleder Stian Berger Røsland og Oslos ordfører, Fabian Stang. I eposten gjør han rede for hvordan han ble forfulgt. Han forteller om en episode der noen barn hjalp han med å bære melk for melkemannen – elevene kom for sent til timen, og ledelsen svarte med en arkivert antydning om pedofili.

– Melkemannen hadde vondt i ryggen, det var is og holkerute, så jeg bar melk for han, og barna hjalp meg å bære. Noen elever kom for sent til timen. Dermed ble jeg kalt inn på teppet.

En hentydning om barn og «menn i hans alder» ble arkivert i skolens arkiver, i et eget arkiv de ansatte ikke har tilgang til, forteller han.

I eposten fra 2011 skrev Kanten: «Grunnen for at jeg sender dette til «alle» er ene og alene på grunnlag av at åtte ansatte ved skolen, som føler seg dårlig behandlet, innstendig har bedt meg om dette. De tør ikke si hvordan de føler ting er, i frykt for represalier for alt fra ugunstige inspeksjoner og timeplan, til dårlig attest eller rett og slett den stressfaktoren som dukker opp da de plutselig er alene mot ledelsen og ikke har noe annet valg en å tilpasse seg administrasjonen».

Kanten reagerte på at den nye rektoren innførte et hierarki mellom pedagogisk personale og andre ansatte. Han hadde et godt forhold både til kollegene sine og barna og opplevde å bli straffet for det.

– Det var helt forferdelig hvordan hun oppførte seg. Som en småkonge. Det var ikke uvanlig at lærere gråt på pauserommet, forteller Kanten.

– Som lærere er de hjelpeløse. De risikerer å ikke få jobb igjen. Jeg klarte ikke å jobbe der mer. Jeg slapp relativt billig unna, men mange lærere hadde jobbet der hele livet og fikk dårlige skussmål etter 50 år på jobben. Mange turte ikke å si ifra, de som gjorde det, ble mobbet vekk. Det var ikke lov å tenke selv eller si hva man mente.

– Vi lærer barna om Urra-foten (folkeskikk, omsorg og toleranse, red. anm.). Men ledelsen brøt dette daglig. Hvordan kan de lære de unge det da?

LES OGSÅ: Uranienborg skole fortjente ikke pris for antirasisme

Måtte finne møbler selv
«Nina» hadde vanskelig for å tro at det var sant da hun kom på jobb etter sommerferien og skjønte at ledelsen ikke hadde tenkt å ordne verken rom eller annet til klassen. De fant et grupperom, men klasserommet til mottaksklassen trengte møbler, utstyr og læremidler, ingenting var på plass.

– Det var aldri noen informasjon. Ingenting ble forberedt. Det må jo være klasserom, pulter og utstyr, det må jo finnes et budsjett, tenkte jeg.

– Det var et mareritt. Jeg begynte på jobb, jeg hadde fått et ansvar, men det var ingenting der. Det skal jo ikke være lærernes oppgave å ordne møbler. Men vi hadde bare et rom fullt av skrap. Vi måtte organisere alt selv, rydde ut, finne nye møbler rundt omkring og samle sammen ting vi kunne bruke. Hvis ikke, hadde vi hatt elever som sto der uten noen ting.

Til en viss grad var det også det som skjedde. I en uke hadde lærerne planleggingsdager og fikk ikke gjøre noen av sine ting, men måtte være med på obligatoriske forelesninger, som de opplevde som lite relevante. De fikk ikke snakket sammen, funnet møbler og planlagt undervisningen. De måtte også lage egne læremidler. Skolebøkene kom først i mars det undervisningsåret. Hun jobbet lange dager i det skjulte for å få organisert innsamling av ting de kunne bruke til klassen fra loftet og via kontakter de hadde på andre skoler. Om ledelsen fikk vite om den skjulte organiseringen, ble det slått ned på. De fikk stadig refsende eposter, forteller hun.

– Jeg kom på jobb åtte om morgenen og jobbet til seks-sju om kvelden hver dag. Jeg fikk problemer med å sove. Det var møter hele tiden. Til min store fortvilelse kom elevene etter hvert, og vi hadde bare et lite grupperom, fullt av møbler som var klare for skraphaugen, som vi hadde klart å samle inn. Samtidig fikk vi en ny første klasse på barnetrinnet som hadde helt nytt utstyr og helt nye møbler. Rektor viste det frem for foreldrene, stolt som en hane.

Hun forstår ikke hvor øremerkede midler, som gis til mottaksklassene, tok veien.

– Hvordan kunne Utdanningsetaten i Oslo ha opprettet en ny ungdomskoleklasse uten at det var gitt øremerkede midler? De må jo få noe, tenkte jeg. Jeg fikk beskjed om at det ikke var gitt mer enn 16-17 000 da jeg spurte. Men for det beløpet kunne de vel ha fått læremidler, tenkte jeg.

– Det var elever der fra Sierra Leone, fattige land i Sør-Amerika og Afrika. De forsto ikke at det var så lav standard. I Norge, et av verdens rikeste land. De tittet inn i andre klasser og så at alt var på stell.

Det endte med at hun ble langtidssykemeldt.

– En dag klarte jeg ikke å puste, og klarte ikke å gå opp trappa. Jeg krabbet opp trappene til klassen og gikk inn til undervisningen og fortsatte å undervise, blå i ansiktet.

– Det var ikke bare det at vi ikke fikk hjelp, vi ble sabotert og fikk kjeft. Det var det verste. Hadde vi bare fått noe støtte.

I rettssak mot tidligere rektor
Tallaksen har også tidligere vært i konflikter på skoler hun har jobbet. Tallaksen var ansatt som undervisningsinspektør ved Midtstuen skole. Da skolens rektor var sykemeldt, fungerte hun i en treårsperiode som assisterende rektor. Radikal Portal har snakket med den tidligere rektoren ved skolen.

Da rektor Sven Erik Neumayer kom tilbake etter sykemeldingen, fikk han etter ett år sparken av kommunen fordi han ikke fikk lederteamet til å fungere og på grunn av ”økonomisk mislighold”. Utdanningsetaten hadde mottatt en rapport om rektorkassen han hadde hatt – som skulle dekke uforutsette utgifter som is til 17. mai, og som, ifølge Neumayer, var vanlig praksis å ha i Osloskolen på den tiden.

Neumayer bekrefter, som kommunen mente i rettssaken mot han, at han ikke fikk lederteamet til å fungere, ettersom de ikke ville samarbeide med han. Han opplevde å bli motarbeidet da han forsøkte å lede skolen i året før han ble avsatt, sier han. I rettssaken vitnet Tallaksen mot sin tidligere rektor. Han fikk likevel medhold av retten og en erstatning på 1,3 millioner.

Den tidligere rektoren ved Midtstuen er nå pensjonert. Han forteller at Tallaksen hadde en sentral rolle i å få ham sparket, og at hun var med å skape intriger i lederteamet og personalet for øvrig.

– I forhold til meg var hun fullstendig illojal. Hun var intrigerende og satte folk opp mot meg. Hun dannet seg eget hoff som prøvde å motarbeide meg og skolens drift, trolig for å skaffe seg selv fordeler.

– Hun prøvde å drive en slags stat i staten. Hun hadde et system hvor hun etter min mening forfulgte enkelte lærere.

Etter rettssaken ble både Tallaksen og resten av lederteamet omplassert til andre skoler. Senere ble den tidligere inspektøren ved skolen i en periode ansatt som assisterende rektor på Uranienborg skole. Flere stillinger ved skolen skal ifølge tidligere ansatte aldri ha blitt utlyst, og gått utenom vanlige ansettelsesprosesser.

LES OGSÅ: Ingen ytringsfridom i Oslo-skolen

Kjenner seg ikke igjen.
Radikal Portal har sendt rektor ved Uranienborg, Randi Tallaksen, en rekke spørsmål om de alvorlige beskyldningene mot henne. Hun svarer:

– Påstandene i denne saken er mange og alvorlige, mange av dem uspesifiserte slik at det ikke er mulig å kommentere dem. Du spør konkret om ansettelsesprosessene våre. Disse er åpne og foregår etter de rutinene som eksisterer i Osloskolen. Våre stillinger utlyses i mange ulike fora, ikke minst på Norges største jobbformidler, finn.no og nettsiden til Utdanningsetaten, og vi får mange søkere. Hele ledelsen er alltid involvert i nyansettelser. Vi gjennomfører selvsagt også intervjuer på vanlig måte, nå også – hvis mulig – prøveundervisning. Tillitsvalgt til den aktuelle organisasjon blir invitert til å delta og se gjennom søkerbunkene.

– På vår skole er det mange ulike ansatte. Enhver som har besøkt skolen vil se at vi har dyktige og kompetente lærere/andre ansatte i alle aldre, med ulik bakgrunn og som kommer fra ulike land og ulike steder i Norge.

– De aller fleste gir tilbakemeldinger på at de trives meget godt og vil bli her, hvis de kan.

– Derfor kjenner ingen av oss i ledelsen (vi er 5) igjen i det bildet du beskriver.

Utdanningsetaten: det ikke har skjedd en lærerflukt
– En slik leder som Tallaksen kunne aldri operert i Osloskolen for femten år siden – før Astrid Søgnen ble sjef for Utdanningsetaten, mener «Anne».

– Det som betyr noe nå er «lydighet og kontroll». Lærere som blir dårlig behandlet når ikke fram lenger. Personalavdelingen i Utdanningsetaten holder alltid med rektor. Foreldrene lurer på hvorfor alle lærerne slutter, men lærerflukten får ingen konsekvenser.

Radikal Portal har ikke lykkes med å få en kommentar fra leder i Utdanningsetaten, Astrid Søgnen. Kommunikasjonsdirektør Trine Lie Larsen, som Tallaksen har sendt kopi til i korrespondanse om Uranienborg, svarer på vegne av etaten:

– Utdanningsetaten har per nå ingen saker til behandling som gjelder personalsituasjonen på Uranienborg. Vi kjenner oss ikke igjen i bildet du beskriver, om lærerflukt. Uranienborg skole skiller seg ikke ut på statistikken over turnover blant ansatte. Det er mobilitet mellom osloskolene, og når man for eksempel har en eldre lærerstab, vil det være perioder hvor mange går av med pensjon, men Uranienborg har ikke spesielt stor utskiftning i staben.

På spørsmål om det er vanlig at over 80 prosent av en lærerstab slutter i løpet av en periode på under fem år har Radikal Portal ennå ikke fått svar.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.