Borgerlønn – en befriende utopi

Borgerlønn gir anledning til å leve langsommere, roligere, mer reflektert, i tråd med egne behov og lyster. Foto: Benjamin Chun, CC0 commons

Borgerlønn er en utopi som kan bli realitet. Det kan hjelpe oss mot en verden med mindre jobb, mer mening, hvor klimakrisens løsning er innenfor rekkevidde og menneskers liv er fjernere fra kapitalismens logikk.

Werner Christie Mathisen
Om Werner Christie Mathisen (1 artikler)
Werner Christie Mathisen er utopiforsker, dr.polit. (sosiologi) og tidligere førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er spesielt opptatt av grønne utopier, og finansierer nå forskningen hovedsakelig med AFP.
Som utopiforsker betrakter jeg utopier som beskrivelser av den form for samfunn et individ eller en gruppe lengter etter eller forsøker å virkeliggjøre. Hvis man kaller et ønske om samfunnsendring for en utopi eller et politisk reformforslag for utopisk, risikerer man dessverre å utdefinere det som håpløst urealistisk. Da risikerer man dessuten å få høre at man drømmer om det perfekte samfunn og spiller på totalitære lengsler. Liberale akademikere og medienes politiske kommentatorer forenes i en snusfornuftig avvisning av alt utopisk. Vi får nøye oss med de små og forsiktige skritt framover, flikke på de verste manglene i et samfunn som stort sett fungerer bra for de fleste. Men hva med klimakrisen? Bare vi får på plass noen flere miljøvennlige teknologier og grønne avgifter, kan den sikkert unngås.

Borgerlønn og utopier
Tross den utbredte utopiskepsisen – som høyresiden ikke er alene om – tar jeg sjansen på å formulere noen utopiske resonnementer knyttet til et spennende og løfterikt reformforslag som for tiden diskuteres på flere hold. I pamfletten Borgerlønn utgitt av Borgerlønn BIEN Norge, skrevet av Anja Askeland og Peter Normann Waage (2014), defineres borgerlønn (s.5) som «en inntekt som gis ubetinget til alle på individuell basis, uten behovsprøving eller krav om arbeide». Pamfletten redegjør særlig for to forsøk med borgerlønn. Disse har gitt sosial trygghet og helsegevinster, og fått flere til å ta utdanning. 

Utopier beskriver alternative måter å organisere samfunnet på. De foreslår radikale endringer av samfunnets institusjoner, ikke minst det økonomiske system. Utopiforfatterne beskriver det de mener er ønskelige og sannsynlige konsekvenser av disse omorganiseringene. Utopiske romaner handler mye om hvordan de strukturelle og institusjonelle endringene gjør menneskenes hverdagsliv bedre, med vekt på mer fellesskap, likhet og solidaritet, og mer tid til annet enn arbeid og forbruksjag. Ingen utopi kan gi noen ferdig oppskrift på det perfekte samfunn, det er heller ikke mange nyere utopier som har ambisjoner om det. Som intellektuelle eksperimenter er de verdifulle fordi de kan hjelpe oss med å vurdere langsiktige og vidtrekkende virkninger av radikale reformer, som f.eks. borgerlønn. Noen utopier beskriver samfunn der en form for borgerlønn er innført, og flere av de mest sentrale handler om en svært radikal form for «borgerlønn», nemlig samfunn der alle får det de trenger uavhengig av hva de arbeider med og hvor mye.

Borgerlønn kan etter min mening bidra til omfattende og positive endringsprosesser – uten å gi noen garanti for dette. Omfanget og styrken av borgerlønnens ringvirkninger vil avhenge av hvor mange som helt eller i stor grad velger å leve av den, og i hvor lang tid den får gjøre seg gjeldende. Sikre spådommer kan det ikke bli snakk om, men resonnementer og antagelser. Disse kan trekke veksler både på utopiromanenes fantasifulle eksperimenter og på mer akademiske bidrag til politisk og samfunnsteoretisk tenkning.

LES OGSÅ: Borgerlønn, tiden er inne

Borgerlønn gir frihet
Det er populært å si at utopisk tenkning utgjør en totalitær fare fordi hele samfunnet skal omformes for å realisere ett overordnet prinsipp, som f.eks. mest mulig likhet. Hvis ikke alle frivillig vil slutte opp om det utopiske idealet, så må de tvinges til det. Borgerlønnen kan i dette henseendet betraktes som betryggende: Den vil langt på vei gi alle en mulighet til å realisere sine egne utopier. Er man villig til å avfinne seg med et moderat forbruk, kan man leve ut sin personlige versjon av det gode liv uten å måtte selge sin arbeidskraft. Borgerlønn kan derfor utgjøre et vesentlig element i en utopi preget av frihet og mangfold. Den kan betraktes som en god porsjon «fuck you money»; penger som kan gi uavhengighet i forhold til arbeidsgivere, oppdragsgivere eller kundegrupper man ikke lenger vil være avhengig av. Penger som gjør det mulig å leve på tvers av det omgivelsene forventer eller markedet krever.

I dag innskrenkes valgmuligheter både individuelt og kollektivt ved at ett sett med kriterier og normer blir mer og mer dominerende på så godt som alle felt av samfunnslivet. Vi støter stadig på markedet som dommer og målestokk for suksess, og gjør hva vi kan for å bli mer produktive og effektive. Vi tenker kjøp og salg og vurderer oss selv som en vare som skal lanseres best mulig på et eller annet marked. Det skjer også i de institusjoner hvor man lenge har hevdet å dyrke kunnskapen for dens egen skyld. Studenter lurer på hvordan de best mulig «kan selge seg selv» under og etter studiet, forskere snakker om å «selge inn» en prosjektide eller en publikasjon. Tilsvarende tendenser er tydelige på kunstfeltet. Som det står i rapporten Kunstens autonomi og kunstens økonomi (s.139), levert til Kulturdepartementet tidligere i år: «Utdanningsinstitusjonene bør ta ansvar for at entreprenørskap i sterkere grad enn i dag blir en del av utdanningen for kunstnere». Dessuten: «Kunstnerne selv bør bevisstgjøres til å tenke entreprenørskap som en del av sin kunstneriske utvikling.»

Borgerlønn for mangfold
Det er ikke røde, grønne eller feministiske ideologier om hvordan samfunnet burde organiseres og livet leves som utgjør den store fare for ensretting og tap av mangfold i vårt samfunn i dag, men markedets stigende makt over våre tanker, ord, følelser og handlinger. Denne makten møter vi daglig, her og nå, ikke minst i form av avmakt. Vi er formelt frie, men hvor fritt står vi til å gjøre noe som ikke lønner seg? Eller som faller utenfor de kulturelle og akademiske institusjonenes kriterier for hva som er interessant eller relevant, og helst «fremragende»?

Borgerlønn kan ses og brukes som en motkraft til markedets dominans i vårt samfunn. Den kan gi menneskene den tiden de trenger – fri fra inntjeningskrav og lønnsomhetskriterier – til å realisere sine egne drømmer og prosjekter. Den kan utfordre markedets hegemoni før det kveler oss helt, skape og sikre frirom for andre verdier, normer og kriterier enn de økonomiske. Ved å gi flere anledning til å skape seg en tilværelse og en virksomhet uavhengig eller på tvers av markedsmessige kriterier og trender, kan den bidra til å gi oss et samfunn med mer å velge mellom. Et samfunn med mer mangfold, som kan gi bedre plass for livsløp som avviker fra forventninger om strømlinjeformede karrierer og kontinuerlige kampanjer for å selge seg selv. Når noen bruker borgerlønnen til å etablere eller subsidiere næringsvirksomhet som ikke uten videre eller på kort sikt lønner seg, kan vi som forbrukere få et videre tilbud av tjenester og produkter enn det butikk-kjedene og storsentrene gir oss. Ikke minst kunsthåndverk og andre former for kunstnerisk virksomhet kunne nyte godt av borgerlønnen. Den burde også kunne øke spennvidden i arbeidet med teknologiske innovasjoner, ved å finansiere arbeidsinnsatsen på prosjekter som faller utenfor pengesterke investorers og etablerte faghierarkiers horisont.

LES OGSÅ: -Uførevedtaket er en stor lettelse

Borgerlønn, politikk og demokrati
Borgerlønn som frigjøring fra lønnsarbeid og lønnsomhetstenkning kan la flere utfolde seg i organisasjons- og foreningsarbeid av ymse slag. Flere brennende hjerter kan bli heltids-aktivister og organisasjonsarbeidere. Overbetalte kommunikasjonsrådgivere vil få hard konkurranse fra idealister som kan tenke seg å arbeide for en god sak på borgerlønn. Det kan vokse fram en større og sterkere gruppe av representanter for andre interesser enn de nærings- og arbeidstakerrelaterte. Om de ikke vil ha like store finansielle muskler, vil de til gjengjeld kanskje ha mer moralsk autoritet enn LO-ledere som tjener tre ganger så mye som lønnsmottakerne de skal representere? Saker det ikke står økonomisk sterke aktører bak, kan styrkes ved å nyte godt av borgerlønnsfinansiert arbeidskraft. Dette gjelder ikke minst forskjellige verneinteresser, fra klassisk naturvern til forsvar av gode bymiljøer og kulturminner. Mer generelt: interesser knyttet til de sidene ved samfunnslivet som ikke har med økonomisk lønnsomhet og produksjon å gjøre. Ved å trekke veksler på ubetalte aktivistårsverk kan mange slags foreninger for viktige og spennende – og kanskje «sære» og morsomme – saker og engasjementer blomstre opp.

Borgerlønnen vil på denne måten ikke bare kunne komme de enkelte brennende hjerter og hjertesaker til gode. Ved å gi alle som er villige til å leve med moderate inntekter for kortere eller lengre tid, muligheten til helhjertet deltagelse i foreningsliv, samfunnsdebatt og politikk, vil borgerlønnen også gi vesentlige kollektive gevinster: Et styrket sivilt samfunn og et mer vitalt demokrati. Frigjøringen av tid og oppmerksomhet fra vårt eget matstrev eller kontinuerlig karriereplanlegging kan få oss til å heve blikket og styrke engasjementet for felles samfunnsmessige interesser og anliggender.

Borgerlønn mot pengemakt
I mange kjente utopier er pengenes makt avskaffet eller sterkt begrenset. Disse utopiene beskriver hvordan menneskene forandres når de ikke lenger behøver å frykte fattigdom eller styre sine liv med tanke på lønnsomhet og fortjeneste. De blir mer selvstendige, selvbevisste og stolte. De går rundt med hevet hode fordi de ikke lenger er knuget av økonomiske bekymringer. De beveger seg blant likeverdige naboer og venner, de behøver ikke å krype for eller smiske med noen av økonomiske grunner. (Dette er et viktig element i den sosialistiske utopien News from Nowhere, skrevet av den engelske kunstneren og forfatteren William Morris i 1890.) Einar Gerhardsen var inne på noe av det samme da han sa at det største for ham ikke var den økonomiske framgangen arbeiderbevegelsen hadde oppnådd, men at arbeidsfolk ikke lenger trengte stå med lua i hånda.

Borgerlønnen kan tilby mennesker en høyere grad av myndighet over sitt eget liv enn en påtvungen tilværelse som «lønnsslaver» eller NAV-kontrollerte klienter. Å velge å leve med redusert forbruk for å få frihet til å gjøre det som betyr mest i ens liv, kan betraktes som en trening i ikke å la seg styre av økonomiske drivkrefter. Utviklingen av en slik innstilling vil kunne utgjøre en verdifull miljøpolitisk ressurs. En politikk for å unngå en klimakatastrofe og å bevare vår klode som et hjem for gode liv, må innebære tilsvarende prioriteringer på kollektivt nivå. Vi må som samfunn vise vilje og evne til å prioritere noe annet enn fortsatt vekst i materielt forbruk, og vi trenger politikere som ikke passivt underordner seg det finansnæringens sjefsøkonomer og deres likesinnede framfører som økonomiske nødvendigheter eller markedets lover.

LES OGSÅ: Om tidsklemme, Downtown Abbey og møkkete gulv

Borgerlønn, kulturliv og akademia
Demokrati er noe annet enn ekspertvelde, og i politikken skal det være plass for alle uansett utdanning og erfaring. Dersom borgerlønn bidrar til at flere – med ulike erfaringer, interesser og synspunkter – slipper til i politiske debatter og beslutningsprosesser, vil det utgjøre en verdifull utvidelse og berikelse av disse. Er det fruktbart å tenke slik også om andre områder av samfunnslivet? Hva med forskning og høyere utdanning og forskjellige former for kunstnerisk og kulturell virksomhet?

I den mye leste grønne utopien Ecotopia (1975) beskrev Ernest Callenbach et samfunn der en garantert minsteinntekt gjør det mulig for folk å dyrke det talentet de måtte ha i en kunstart, inntil de eventuelt blir i stand til å leve av den. Takket være denne borgerlønnen kan perioder med arbeidsløshet benyttes som en fin anledning til å konsentrere seg om en eller annen kreativ virksomhet, eller å ta en interessant utdannelse uten tanke på hvilken verdi denne måtte ha på arbeidsmarkedet. Dette bidrar til ecotopianernes store selvtillit også hva kunst og intellektuelt arbeid angår. Det er ikke noe bare de store stjerner kan drive med!

Hvis en borgerlønn gjorde det mulig for flere, med forskjelligartet livserfaring og bakgrunn, å utvikle og utfolde seg som forfattere eller billedkunstnere, ville et videre spekter av opplevelser og inntrykk kunne reflekteres inn i kunsten og litteraturen. Hvis borgerlønn førte til at flere kunne arbeide som selvstendige samfunnsforskere, filosofer eller historikere, kunne man tenke seg at nye temaer og perspektiver ville bli fanget opp og dyrket. Hvis flere gjorde seg gjeldende som forskere, ville kanskje autoriteten til de med akademiske stillinger innen slike felt bli mindre. Ville det nødvendigvis være så galt? Det kunne utgjøre en forfriskende motvekt til den pågående innsnevringen av vitenskapelig publikasjonspraksis, der det eneste saliggjørende (karrierefremmende) er å publisere for kolleger på eget fagfelt i engelskspråklige fagtidsskrift. Originalitet og dristighet er honnørord i kunst og vitenskap. Borgerlønn kan betraktes som et sikkerhetsnett for dem som er for dristige eller originale til at det faller i smak hos portvokterne i de kulturelle og akademiske institusjoner.

Borgerlønn som miljøpolitisk virkemiddel
Borgerlønn vil være et veldig godt tilbud til dem som verdsetter egenstyrt tid høyere enn mye penger. Den kan øke innslaget av mennesker med grønn livsstil. Borgerlønnen kan betraktes som en form for belønning for dem: Er du villig til å realisere ditt materielle forbruk og økologiske fotavtrykk, skal du få anledning til å bruke tiden din til det du helst vil! Borgerlønn kunne dessuten finansieres ved avgifter på miljøskadelig forbruk, slik flere har foreslått i den internasjonale debatten.

Borgerlønn er en sosial innovasjon som miljøbevegelsen burde interessere seg for, fordi den kan knytte bånd mellom arbeidet for et mindre miljøbelastende forbruksnivå og interessene til dem som lever i periferien av forbrukerparadiset. Det dreier seg om å bygge allianser med andre enn dem som har råd til å kjøpe en Tesla. Det handler om å skape og formidle visjoner om et friere og bedre liv, om visjoner med større rekkevidde enn noen elbil. Det dreier seg om å konfrontere de dyptliggende og omseggripende drivkreftene bak stadig mer produksjon og forbruk. Miljøstiftelsenes Tesla-mani gir lite i denne kampen. Her ligger utfordringen for en miljøbevegelse som vil være en sosial og politisk bevegelse til forsvar for mangfold og bærekraft både i samfunn og natur. Når så mye brukes på å subsidiere EL-biler, hvorfor ikke bruke mer politisk vilje og budsjettmidler på å gjøre det mulig å leve både mer miljø- og menneskevennlige liv?

LES OGSÅ: En grønn teknologisk revolusjon kan ikke redde miljøet

Et roligere liv
Hva slike liv skal bestå i, bør vi ikke si så veldig mye om. Det vil kunne gå på bekostning av folks selvbestemmelse og selvrealisering. Men noe kan vi antyde, slik den anerkjente utopiforskeren Ruth Levitas gjør i boken Utopia as Method (2013, s.202) : «A basic income guarantee would enable people to do nothing. That is not a drawback, but its essential point.» Hun peker på at ikke å gjøre noe er kulturelt stigmatisert. «Lediggang er roten til alt ondt.» Kanskje på tide å snu på flisa? Hverken Levitas eller jeg vil oppfordre folk til bare å drive dank. Poenget er å utfordre den produktivitets- og effektivitetstenkningen som møter oss overalt; raskere og mer strømlinjeformede studier, kjappe måltider, råd om hvordan mestre travle hverdager og oppfordringer om å stå lenger i arbeid! Alternativet er å få anledning til å leve langsommere, roligere, mer reflektert, i tråd med egne behov og lyster. Det kan borgerlønn bli et solid bidrag til!

Artikkelen bygger på en innledning holdt på årsmøtet til Borgerlønn BIEN Norge våren 2015.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.