Av Christian Boger
Siden gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig, og senere under oljeboomen, har nordmenn flest blitt vant til å kunne skaffe seg en fast og sikker jobb man kan leve med livet ut. De siste års gjennomgående endringer av arbeidsmarkedet, med flere midlertidige stillinger og en hardere økonomisk hverdag i næringslivet, gjør at dette idealet nå er i ferd med å forsvinne.
— En usikkerhet rundt det å skaffe fast arbeid var vanlig i hele Europa og USA fram til midten av 1900-tallet. Nå ser vi tegn på at denne usikkerheten begynner å bli normalen igjen også her hjemme, sier forsker Keir Martin ved sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo til forskning.no.
Større usikkerhet framover
Martin og kollega professor Christian Krohn-Hansen var nylig med på å diskutere utviklingen i arbeidsmarkedet under seminaret «The reconfiguring of labour». Her kom det fram at usikkerheten i arbeidsmarkedet trolig bare vil øke i årene framover.
— Mange tok for gitt at vi alle kunne være lønnsarbeidere og at det ville være plass til oss alle i industri og næringsliv. Slik er det ikke lengre, og nå er det store muligheter for at vesentlige deler av befolkningen i mange land ikke noen gang vil bli sysselsatt understreker Krohn-Hansen.
Forskerne er nå redd for en stadig negativ utvikling på arbeidsmarkedet over hele Europa.
— Mange flere vil trolig møte en usikker jobbvirkelighet, med mindre det kommer en politisk motbevegelse til de styrende kreftene vi ser i dag, påpeker Martin ifølge Forskning.no.
— Skaper sterkere familierelasjoner
De to forskerne mener dagens utvikling i arbeidsmarkedet gjør det ekstra vanskelig å bli holdt utenfor arbeidslivet.
— Når retten til lønnet arbeid er en grunnleggende del av et menneskes identitet er det ekstra hardt for individet å bli holdt utenfor arbeidsmarkedet.
De to forskerne peker på at den nye situasjonen skaper nye relasjoner mellom de arbeidssøkende og deres nærmiljø.
— I møte med en manglende trygghet i arbeidslivet ser vi at mange forsøker å kompensere for bortfallet av trygghet med å søke nærmere relasjoner til naboer, familie og venner, forteller Krohn-Hansen.
Han understreker at en slik kompensasjon er viktig ikke minst med tanke på at det ikke finnes så mange steder å få hjelp i en slik situasjon.
— Det er et begrenset antall steder der folk kan få hjelp når de havner i en slik situasjon, og det er da man ser at folk søker til, og får hjelp av, de man har et moralsk krav på å få hjelp fra.
Borgerlønn ja takk. En trygg og sikker økonomisk plattform for alle…noe som vil gjøre folk istand til å jobbe med deres virkelige interessefelt, som igjen vil gi bedre resultater. Et arbeid man kan utføre med glede er en sann glede. Et arbeid man utfører under tvang, eller med totalmotstand overfor hva man driver med, er en form for slaveri.
Ja kunne vi ikke alle bare gjøre det vi vil her i livet? da skulle vi nok se at statskassa ble full da!
Er UBER fremtidens modell for norsk arbeidsliv?
Alternativt så blir det kompensering a la 30-tallet.
det er rassista å nazzista sin feil. staten åsså.