Den islamske stat (IS): Et monster skapt av det amerikanske imperiet

Foto: Day Donaldson - The Speaker

Framveksten av fundamentalisme er definitivt et moderne fenomen, der den amerikanske imperialismen alltid har hatt en fremtredende rolle. Den islamske stat er intet unntak.

Jerome Roos
Om Jerome Roos (1 artikler)
Jerome Roos er grunnlegger av ROARmag.com, skribent, aktivist og filmmaker. Han har utdanning innen internasjonal økonomi og tar doktorgrad ved universitetet i Firenze.

Mens de jihadistiske militante fra Den islamske stat, tidligere kjent som ISIS, går berserk gjennom Syria og Irak, kapper hodet av vantro og sender hundretusener ut på flukt, er mange i Vesten fortsatt ivrige etter å redusere den eskalerende konflikten ned til en sekterisk kamp mellom sjia- og sunnimuslimer, eller en bredere kollisjon mellom nasjoner. Muslimer mot alle andre, islam mot andre religioner, islam og ikke-troende, eller mellom islam og den moderne verden.

Men, deres egen praksis og ideologiske fortellinger satt til side, er ikke ISIS en form for barbarisk relikvie fra en uopplyst, religiøs fortid, ei heller kan de pågående krigene i Midtøsten bli redusert til enkle historier. Akkurat som europeisk fascisme, er den islamske fundamentalismen fra IS et moderne fenomen, og hvor enn vi leter i moderne historie, ser vi at de vestlige kreftene alltid har spilt en stor rolle i dens fremvekst. Dette gjelder også IS.

LES OGSÅ: Obama innrømmer amerikansk imperialisme

Jihadistene i IS og dets sammenlignbare grupper, oppsto opprinnelig i vakuumet etter den USA-ledete invasjonen og okkupasjonen av Irak. Da USA styrtet Saddam Hussein i 2003, renset de ikke bare statsapparatet for hans allierte fra Baathpartiet, men de fjernet også hele den sunnimuslimske minoriteten, som Saddam selv tilhørte. Mer dramatisk er det, at store deler av hæren, med flertall av sunni-muslimer, nå ble avsatt, og dermed sto titusener av kamptrente, frustrerte, unge menn uten lønn og uten noen som helst meningsfylt innflytelse over det nye sjiadominerte, USA-støttede politiske systemet i landet.

Det var åpenbart for mange observatører allerede da, men USA tilrettela for et katastrofalt tilbakeslag. Mange av Saddams tidligere sunnisoldater endte opp med å tilslutte seg det jihadistiske opprøret mot den amerikanske okkupasjonen og ga al-Qaida nytt fotfeste i Irak – et land de tidligere ikke hadde noen reell innflytelse i. Den blodige sekteriske striden som senere brøt ut og drepte hundretusener av irakere og som forberedte grunnen for ytterligere radikalisering, var ikke årsaken til, men utfallet av destabiliseringen av den irakiske staten fra de okkuperende styrkene.

Faktisk er linken mellom den amerikanske okkupasjonen og fremgangen til islamsk fundamentalisme i Irak mer direkte enn de fleste forstår. Forrige uke kjørte New York Times en fascinerende bakgrunnsartikkel om Abu Bakr al-Baghdadi, den muslimske geistlige og hensynsløse lederen av IS, som nettopp har kronet seg selv til «Kalif av den muslimske verden». I artikkelen skrives det at; «ved hver eneste sving, har herr Baghdadis vei til makten blitt formet av amerikanernes engasjement i Irak- de fleste politiske endringene som har ført kampen hans videre, eller ført til hans fremgang, har vært en direkte følge av en amerikansk handling.»

LES OGSÅ: Antisemittisme og «antisemittisme»

Da den amerikanske hæren anholdt Baghdadi for første gang i Fallujah tidlig i 2004, ble han ikke regnet som stort mer enn en gatepøbel, men ifølge Hisham al-Hasimini, en irakisk forsker som har studert Baghdadis bakgrunn for den irakiske etterretningen, gjennomgikk den nåværende lederen av IS en radikaliseringsprosess mens han satt fem år i amerikansk militærfengsel. «Irakisk i sinn og skinn», skriver The Times, «ble hans ekstremistiske ideologi skjerpet og raffinert i heten av den amerikanske okkupasjonen.»

I de påfølgende årene, omringet Baghdadi seg med tidligere medlemmer av Saddams Baathistparti som til tross for sin mangel på meritter som radikale islamister, viste seg å være nøkkelallierte i etableringen av al-Qaida i Irak (den nærmeste forgjengeren til ISIS) som en opprørerbevegelse og parastat, velforsynt med sin egen hær av jihadister, sin egen base for skattelegging (eller utpressing), sine egne oljeinntekter fra feltene de kapret i Syria (og nå Irak), og en stadig økende andel av sine egne offentlige tjenester (som offentlig transport og religiøs utdannelse) i områdene under deres kontroll.

Mens resten av verdens morbide fascinasjon for IS stammer fra deres lynraske avansement og deres brutale korstog i Vest-Irak sist juni, var det i Syria — mens verden for det meste så en annen vei — at den jihadistiske gruppen pusset sine kampferdigheter, skapte en strategisk høyborg, sopte med seg moderate islamistiske grupper for å øke sin styrke, satte Den frie syriske hæren ut av spill, beleiret den kurdiske motstandsbevegelsen og innhentet ulike andre former for inntekt, som skulle vise seg å bli avgjørende steg i de videre kampene og deres innsats for å befeste seg som en selvoppholden parastat.

I mellomtiden, mens ISIS slo seg opp som en sjiafiendtlig kraft, mottok de overdådige summer i støtte fra en av USAs hovedallierte i regionen; Saudi-Arabia. De andre Golf-statene- Qatar, Kuwait, og De Forente Arabiske Emirater- er også innblandet i å direkte eller indirekte finansiere ulike ekstremistgrupper i Syria, inkludert Jabhat al-Nusra, den offisielle undergruppen av al-Qaida i landet, og den nest største fraksjonen etter ISIS. Men mens en overordnet tjenestemann fra Qatar bekrefter at «ISIS har vært et Saudiarabisk prosjekt.», bemerker Midtøsten-korrespondenten Patrick Cockburn at «Saudi-Arabia har skapt et Frankensteins monster som de raskt mister kontrollen over.»

LES OGSÅ: Den nyttige fienden

USAs historiske støtte til ekstremistiske grupper tatt i betraktning — mest merkbart deres sponsing av mujahideen i deres kamp mot kommunismen i Afghanistan, som direkte banet vei for Taliban og Al-Qaida — burde det ikke komme som noen overraskelse at også denne gangen har USA vært direkte involvert for å muliggjøre fremveksten av organisasjonen ISIS. Faktisk viser det seg, at amerikanske lovgivere, deriblant den republikanske senatoren John McCain, har lagt aktivt press på sine allierte for å støtte den Syriske opposisjonen og drive ut Assad. «Takk Gud for saudiaraberne og prins Bandar, og for våre venner fra Qatar.», uttalte McCain så nylig som i februar 2014. (prins Bandar regnes for å være den saudiarabiske initiativtakeren bak finansieringen av ISIS.)

Samtidig har NATO-medlemmet Tyrkia, en annen av regionens viktigste allierte for USA, vært en avgjørende pådriver for ISIS gjennom å bevisst åpne sine over 80 mil lange grense så syriske rebeller kunne trekke seg tilbake til tyrkisk territorium og gjøre det mulig for vestlige jihadister– fremmedgjorte, unge, muslimske menn fra Europa, Australia og USA — å slutte seg til sine kamerater i Syria. Stadige rykter har sirkulert om at Hakan Fidan, sjefen for Tyrkias etterretningstjeneste, en av statsminister Erdogans nærmeste betrodde, personlig var ansvarlig for landets hemmelige støtte til ISIS. Godt støttet av midler fra Golf-regionen og en tilstrømming av utenlandske krigere, mens Tyrkia sørget for en sårt tiltrengt base for tilbaketrekning og gjennomreise, og mens Obama-administrasjonen aktivt nektet å støtte den demokratiske syriske motstandsbevegelsen, ødela og overskygget ISIS raskt den moderate motstanden. ISIS vokste seg til hovedgruppen av opprørere i Syria, fjernet den siste motstanden mot den syriske revolusjonen — helt til de så seg selv som mektige nok til og nok en gang innta Irak og marsjere rett opp til Tikrit uten å møte reell motstand.

Den store ironien i dette, er at nå er USA tilbake i Irak elleve år etter sin opprinnelige invasjon og bomber sine egne stridsvogner, sitt eget artilleri og sine egne militære kjøretøy- som de en gang forsynte den irakiske hæren med under den åtte år lange invasjonen, men som nå er tatt av ISIS da de plyndret forlatte baser i Vest-Irak i et forsøk på å bremse fremgangen til en ekstremistisk fiende deres egne imperialistiske uhell har skapt. Nok en gang har USA og deres allierte skapt et monster de ikke kan kontrollere. Nok en gang går de til krig for å prøve å utslette det. Og nok en gang, kommer de sannsynligvis til å lage enda mer kaos i forsøket.

Teksten ble først publisert i ROARmag. Oversatt av Anne-Linn Lernes Høiseth.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

12 kommentarer på Den islamske stat (IS): Et monster skapt av det amerikanske imperiet

  1. Og nok engang, får USA skylda for alt son et vondt og leit i denne verden. Uansett hva landet gjør eller om de blir angrepet, så er det USA sin skyld. 7 des. 1941- USAs sin skyld; landet hadde tross alt innført oljeembargo mot Japan, 9 sep 2001; rettvist angrep på USA sin tilstedeværelse. Når skal dere venstreintelektuelle skjønne at deres demokratiske rettigheter har blitt forsvart av amerikanske liv i to verdenskriger i forrige årtusen. At dere idag kan påstå at USA har sin skyld for det som kommer fra en bakstreversk religion er ufattelig. Islam; med sine fordommer mot andre religioner, kvinnefrigjøring, demokratiske rettigheter, jødeforfølgelser og dagens terror er det onde idag. På samme måte som våre forfedre så på nazismen. Din kronikk går i forglemmelsen over som en pubertal lek med ord.

    • Å bruke betegnelsen «intellektuell» om denne gjengen er veldig generøst.

    • AvatarSindre Lia // 2015-07-14 kl 10:33 //

      Det er vel ganske godt dokumentert at USA heller enn å hjelpe folk i diverse land har endt opp som en tilrettelegger for ny underkuelse. De har, som vel også har blitt innrømmet fra høyt hold, rett og slett ikke hatt nok kunnskap om det de, sammen med mange andre nasjoner, begikk seg ut på. Og «learning by doing» er ganske fatalt i denne sammenheng.

      • De har selvfølgelig gjort sine feil og har definitivt også sine «svin på skogen». Poenget er at alt blir så ensidig. Artikkelforfatterens verdensanskuelse blir helt endinensjonal. USA støttet (kanskje) opprørsgrupper innenfor Syria i deres krig mot en diktator-senere utviklet disse gruppene seg i mer ekstrem islamsk retning. Kanskje USAs støtte ble gjort av motiver ut ifra å hjelpe en sivilbefolkning i nød eller geopolitisk å få mer Russland fiendtlige grupper til makten. Eller begge deler. Mitt poeng er at det ofte i slike kronikker blir forsøkt dannet et for ensidig bilde av USA. Og jeg står for at endel venstreintellektuelle i særlig grad representerer nettopp dette synet.

  2. AvatarSindre Lia // 2015-07-14 kl 10:13 //

    Jeg forstår frustrasjonen til denne bloggeren. Gode intensjoner alene driver ikke verden fremover. Og det er dilemmaet med politisk makt – man får for lett muligheten til å sette gode intensjoner ut i praksis uten kvalitetssikring.

  3. Man skal huske på at USA i sin bygde opp muhajedin i Afghanistan til å bli Taliban og Al-Qaida, dette for å nedkjempe Sovjet i Afghanistan. Dette var en medvirkende årsak til at Sovjet gikk i oppløsning. USA betrakter dette som å være en meget vellykket operasjon. Og dette til tross for at Al-Qaida senere skapte problemer for USA. Jeg vil si at USA brukte Al-Qaida som en katalysator for å igangsette regimendringer. Det er ikke utenkelig at USA kan ty til samme oppskrift på nytt ved å støtte ulike nazister og jihadister slik som feks IS. Dette er en høyrisiko-strategi fordi USA ikke har noen direkte kontroll over disse ekstreme grupperinger,gruppene må til tider nedkjempes av USA samtidig som gruppene indirekte også må kontrolleres gjennom tilgang til våpen og penger. Det er mulig at strategien straffer seg i det lange løp, ting kan til slutt komme helt ut av kontroll.

  4. AvatarLuminous // 2015-07-15 kl 21:50 //

    Her var så mange unyanserte fremstillinger at Asbjørnsen og Moe hadde blitt stolte over å få denne teksten med i eventyrsamlingen sin 🙂

  5. AvatarLuminous // 2015-07-17 kl 15:57 //

    Jeg tror de fleste er innforstått med at USA har en finger med i spillet om det meste som foregår, men der er noen med sterke ideologiske overbevisninger som fint klarer å skape konflikter alene:

    Butikkeieren har selv vært i vår del av verden og sett hvordan kvinner med niqab beveger seg på gatene i europeiske hovedsteder med den største selvfølgelighet. Han forstår det ikke. Selv har han bodd i Egypt gjennom perioden da Det muslimske brorskapet forsøkte å ta makten og forvandle landet til en islamsk republikk, under president Mhoammed Mursi. Islamistene gikk for langt og pådro seg det egyptiske folkets vrede, egypterne ønsket ikke sharialover, det var ikke derfor de gikk ut i gatene og kastet president Hosni Mubarak, egypterne ønsket frihet og brød.

    «Jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig at dere lar islamister få opphold fordi de flykter fra myndighetene i hjemlandet. «Magid» rister på hodet. «De ville aldri innrømmet dere noen av de samme rettighetene.

    https://www.document.no/2015/07/hvorfor-tillater-dere-muslimer-a-flytte-til-norge/

Kommentarfeltet er lukket.