Norske styrker involvert i trening av norsk terrorsiktets militsnettverk

Foto: Kjetil Ree

På mandag ble en nordmann terrorsiktet i Jordan. Organisasjonen han tilhørte er del av et nettverk hvor norsktrente sjiamilitser inngår og slik bidrar Norge til å eskalere en sekterisk konflikt.

Kjersti Opstad
Om Kjersti Opstad (35 artikler)
Kjersti Opstad er cand.mag. og karriereveileder. Hun har jobbet med integrering, sosialt arbeid og undervisning.

Mandag sprakk nyheten om at en norsk-iraker i april ble arrestert og terrorsiktet i Jordan. Han knyttes til den iranskstøttede militsen Bayt al-Maqdis som knyttes de iranske Quds-styrkene og som er en del av nettverket av militser og grupperinger som er så nært tilknyttet den offisielle irakiske hæren, som norske myndigheter nå trener, at det vanskelig lar seg gjøre å skape et skille som kan forklare hvor grensene mellom hæren og militsene går. Flere av grupperingene som vi nå samarbeider med og trener opp sto kun for kort tid siden på allierte lister over terrororganisasjoner.

LES OGSÅ: De eneste som tjener på konflikten i Irak og Syria er IS

Våre soldater trener militser
I Norge har vi hatt et stort og ensidig søkelys på IS. Det er forståelig sett ut i fra at IS ikke bare utgjør en stor trussel og begår uhyrlige overgrep i nærområdene, men også utgjør en stor terrortrussel både her hjemme og rundt omkring i verden. Kampen mot IS blitt betegnet som så viktig at vi har valgt å sende norske soldater til Irak. Disse soldatene har vi valgt å dele i to avdelinger. En avdeling bistår den kurdiske hæren, Pershmerga. Den andre skal bistå den «irakiske hæren». Men hvem er den irakiske hæren? Er den irakiske hæren adskilt fra de iranskstøttede militsene som herjer i Irak?

Svaret på det spørsmålet er nei. Man kan ikke skille det som vi kaller den irakiske hæren fra militisene. Det er de samme folka, de samme gruppene. Det finnes ikke noe reelt skille. Militsledere som har skaffet seg krigserfaring i Syria og som er del av et intrikat nettverk av iranskstøttede militsgrupper i Irak er i dag en del av Iraks regjering og militsene de ledet er uløselig knyttet til den irakiske hæren.

Dette eksemplifiseres ved Badr-organisasjonen. En organisasjon som i 2009 havnet på listen over terrororganisasjoner og i dag er et fullverdig politisk parti som blant annet kontrollerer justisdepartementet, Iraks sikkerhetsråd og som innehar en rekke seter i det irakiske parlamentet. Organisasjonen er i allianse med Iraks statsminister og deres innflytelse sies å rekke dypt inn i Iraks sikkerhetsstyrker hvor de oppgis å ha direkte kontroll over mange politi- og spesialstyrker. Organisasjonens nåværende leder og Iraks transportminister, Hadi Al-Amiri, leder selv en bataljon i den såkalte irakiske hæren. Samme Al-Amiri anklages av Human Right Watch og Amnesty for å stå bak dødsskvadroner som det siste året har henrettet utallige sivile sunnimuslimer i Irak. Badr-organisasjonen kjempet sammen med de iranske Quds-styrkene, de samme styrkene som organisasjonen til den terrorarresterte norsk-irakeren assosieres med, i Syria.

Human Rights Watch siterer i en artikkel 1. april i år Al-Amiri på at han betegner offensiven for å ta Tikrit tilbake fra IS som et rent hevntokt for en massakre som skjedde da IS inntok byen og 1000 irakiske soldater, i all hovedsak uerfarne sjia-rekrutter, ble massakrert.  I artikkelen sier HRW også:

“The Iraqi government has taken no concrete steps to hold accountable security forces or militia leaders who allow their fighters to run amok and commit war crimes. Iraqi Prime Minister Haider al-Abadi has voiced his concern about the conduct of the militias. He has called for investigations, and for those committing abuses to be held responsible. However, the reality of Iraq’s deeply divided political landscape means that Abadi is not in control of the dozens of different militias that make up the backbone of the fight against the Islamic State. After more than a decade of operating with complete impunity, they have become a law unto themselves.”

Og midt oppi dette kaoset av militser så er altså vi, Det Norske Forsvaret, tilstede med våre soldater. En kronikk publisert av Bloomberg avslører at amerikanske styrker deler militærbase med sjiamilitser. Våre soldater er der amerikanerne er.

LES OGSÅ: Obama innrømmer amerikansk imperialisme

«Vi må ta vår del av ansvaret for å bekjempe voldelig ekstremisme i Midtøsten», skrev Utenriksminister Børge Brende og Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i en kronikk 31. mars i år. 3. april ble en norsk-iraker, tilknyttet nettopp dette uoversiktlige nettverket av iranskstøttede militser som vi ved vår trening og støtte til den såkalte irakiske hæren vitterlig bidrar til å trene opp, arrestert i Jordan i forbindelse med det som betegnes som «det som ville ha blitt det verste terrorangrepet i Jordan dette tiåret». Det sies at han ble arrestert med 45 kilo sprengstoff. Hvordan ser Brende og Søreide for seg at det å støtte terroristorganisasjoner, organisasjoner vi for kort tid siden klassifiserte som terroristorganisasjoner og som også i dag utfører og planlegger terroraksjoner, bidrar til å bekjempe voldelig ekstremisme i Midtøsten?

Flere har tvert imot påpekt at man ved å støtte militsene indirekte bidrar til å støtte IS, da sivilbefolkningen som ellers ikke har noen ideologisk tilknytning til eller ønske om å ta del i et islamsk kalifat ikke har annen beskyttelse mot militsenes herjinger enn den beskyttelsen IS kan tilby dem. Den irakiske sunnibefolkningen må enten søke beskyttelse i allianser med IS eller risikere å utsette seg, sin klan og sin familie for brutale skjebnemøter med militsenes dødsskvadroner. Både Amnesty International og Human Rights Watch har gjentagende påpekt at militsenes overgrep mot sivilbefolkningen og deres menneskerettighetsbrudd ikke står noe tilbake for de grusomheter som er begått av IS. På tross av denne viten så sender Brende og Søreide altså soldater for å trene en hær som ikkekan skilles ut fra disse gruppene.

Allianser og støttespillere i det storpolitiske spillet skifter. IS må bekjempes med alle midler og ingen midler er mer effektive enn å støtte deres allerede militante fiender i nærområdet. I midten står en sunnibefolkning, en sjiabefolkning, en kurdisk befolkning, yezedier og kristne, alle fanget i krigens umenneskelige brutalitet. Sjanseløse. Det Brende og Søreide kaller å «bekjempe voldelig ekstremisme i Midtøsten», er nettopp det som bidrar til å styrke den. De grupper som ikke blir brutalt slaktet og jaget av IS blir brutalt slaktet og jaget av våre nye allierte, militsene. De som ikke slakter blir slaktet. I en evig ond sirkel.

Det har lenge vært fryktet at den sekteriske konflikten i Syria og Irak vil spre seg til omkringliggende områder. Slik sett er avsløringen av den mistenkte norsk-irakiske sjiaterroristen i Jordan ikke overraskende. Det finnes krefter som ønsker at denne konflikten skal spre seg, og de finnes både hos sunnier og hos sjiaer. Der IS drømmer om et islamsk kalifat finnes det også tegn som tyder på at Iran drømmer om et stor persisk rike. I midten står en sivilbefolkning. Unge, eldre, barn. Sårbare mennesker. Om vi skal gjøre vår del for å motvirke voldelig ekstremisme i Midtøsten er det disse vi må bygge opp og beskytte, ikke styrke grupperinger som bytter på å drepe og å hevne drap.

Man snakker mye om IS’ vilje og mulige evne til å gjennomføre terrorangrep her hjemme. Vi har nettopp vært vitne til et grufullt terroranslag mot turister på Tunisias vakre strender. Med dette skremmescenarioet i mente er det lett å mane til kamp mot IS, med alle tilgjengelige midler. IS er en grusom og umenneskelig gruppering og tanken på tidligere og mulig fremtidig terror er svært skremmende. Det oppleves nært oss og det angår oss. Fokuset på fremmedkrigere som drar for å kjempe for den islamske staten er stort. Som det også bør være.

Denne videosnutten viser en svensk fremmedkriger i Irak som snakker om at han skal videreføre krigen til Sverige. Han skal ta ISIS hvor enn de er, om de så er i Sverige. Mannen snakker svensk og han har dratt for å kjempe for en av militsene. For våre nye allierte. Akkurat slik norsk-irakeren som trolig forsøkte å bringe terror til Jordan trolig gjorde det. Er det ikke også skremmende om fremmedkrigere med tilhørighet til grupper vi i dag trener men som i går stod på våre terrorlister kommer tilbake hit og bringer krigen med seg tilbake?

Terrorisme har ingen religion, ingen sekt, ingen nasjonalitet, ingen kjønn eller etnisitet. Vi kan ikke trene noen terrorister for å bekjempe andre. Det er ikke å bekjempe ekstremisme i Midtøsten. Det er å opprettholde en eskalerende vond sirkel. Om vi vil bekjempe terror og terrorstater må vi først hjelpe menneskene som bor der til å gjenvinne sin menneskelighet, sine liv og sin hverdag. Vi må beskytte dem. Alle av dem. Vi kan ikke velge side og vi kan ikke trene terrorister og terrororganisasjoner.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

3 kommentarer på Norske styrker involvert i trening av norsk terrorsiktets militsnettverk

  1. Vi har nå en situasjon i Ukraina hvor nazister og jihadister kriger sammen på Kiev-regjeringens side. Det må bety at NATO vet om dette og godtar dette.

    Oppslag i New York Times:
    http://www.nytimes.com/2015/07/08/world/europe/islamic-battalions-stocked-with-chechens-aid-ukraine-in-war-with-rebels.html?smid=fb-share&_r=2

    USA er helt åpen på at de i sin tid støttet og bygde opp Al-Qaida i Afghanistan i krigen mot Sovjet. Og USA mener at dette var en stor suksess for USA (Sovjet gikk jo i oppløsning). Nå kan det se ut som USA bruker en lignende strategi både i Ukraina og i Midt-Østen. Man bruker nazister og jihadister som slags katalysator for regime endringer og for grense endringer. At NATO støtter og bruker både nazister og jihadister i krigen i Ukraina er vel fremdeles helt ukjent for norsk media.

    • Erling WestenvikErling Westenvik // 2015-07-10 kl 20:06 //

      Det er snart bare de fredselskende regimene Kina og Iran (nr. 1 og 2 på listen over antall effektuerte dødsdommer uten rettergang) som holder stand mot USA, Vesten, NATO og sionismens ondskap. Ja, også paranoide Russland såklart – både Assad og IS (og forsåvidt Iran og Kina) sin største våpenleverandør. Piss in our time.

  2. AvatarLuminous // 2015-07-23 kl 13:56 //

    Nok en imponerende artikkel fra Kjersti Opstad.

    Med så mye kunnskap på dette området så hadde det vært fint om du også kunne legge frem konkrete forslag til hvordan en best kan engasjere seg.

    «Om vi vil bekjempe terror og terrorstater må vi først hjelpe menneskene som bor der til å gjenvinne sin menneskelighet, sine liv og sin hverdag. Vi må beskytte dem. Alle av dem. Vi kan ikke velge side og vi kan ikke trene terrorister og terrororganisasjoner»
    Denne formuleringen er jeg enig i, men jeg undres over hvordan en skal få klare å oppnå dette.

    De vanlige konfliktene handler som oftest om to parter og det er enklere å forstå hvem en skal støtte.

    Konflikten i midtøsten involverer så mange aktører at det kan sammenlignes med et sjakkbrett, der mange brikker er helt selvstendige og noen har dannet allianser. Uansett hvor en brikke flytter seg kan en forvente at noen andre brikker reagerer på deres bevegelser.

    Et eksempel var når kampene om Kobani sto på som verst. Da tillot ikke Tyrkia at kurdere bosatt i Tyrkia skulle få reise for å delta i forsvaret av Kobani. Det ble ikke igangsatt bombing av IS før presset på vesten ble så kraftig at de måtte gjøre noe. Hadde flystyrker blitt satt inn på et tidligere tidspunkt kunne mange liv blitt spart, men det var trolig hensyn til Natolandet Tyrkia som var årsaken til passiviteten.

    Kurderne er for meg de som er den parten som en bør støtte, men selv der er det indre konflikter og enkeltpersoner som søker makt og «tilraner» seg enorme summer som heller kunne blitt brukt for å øke levestandarden for den kurdiske befolkningen.

    Dette er ikke enkelt og jeg begriper ikke hvordan en skal få en slutt på denne konflikten.

    «En avhopper fra IS har fortalt Newsweek hvordan IS er sikret fullt samarbeid fra den tyrkiske hæren, slik at IS-kolonner kan passere gjennom Tyrkia for å angripe kurderne i Syria.»
    https://www.document.no/2015/07/tyrkia-gir-is-fritt-leide/

Kommentarfeltet er lukket.