Flere lærere, ikke lengre skoledag

Foto: Phil Roeder

Den norske skolen trenger bedre undervisning og flere lærere, ikke lengre skoledager. Heldagsskole kan komme til å forsterke de eksisterende problemene i skolen.

Linn-Elise Øhn Mehlen
Om Linn-Elise Øhn Mehlen (4 artikler)
Linn-Elise Øhn Mehlen er leder i Rød Ungdom.

I et innlegg om heldagsskole på Radikal Portal 3. juli skriver Ingrid M. Kielland i Tromsø SV at «målet med heldagsskolen er en mer helhetlig skoledag hvor alle elevens behov blir tatt vare på innenfor en trygg og god ramme». Det er et mål de fleste kan enes om, men er heldagsskole veien å gå?

Tilhengerne av heldagsskolen snakker gjerne om hvordan skoledagen bør inneholde mer praksis, mer fysisk aktivitet, mer kultur og vame måltider. Men erfaringer fra tidligere skolereformer viser at de ofte lider under manglende finansiering. Da Danmark innførte heldagsskole i 2013 forsøkte regjeringa å dekke kostnadene ved lengre skoledager gjennom å kutte i lærernes avtalefestede forberedelsestid. I dag har Danmark store problemer med å rekruttere til læreryrket, og det har heller ikke blitt noe mer fysisk aktivitet eller mat i dansk skole. Det er all grunn til å frykte at en lengre skoledag vil bevege skolen i retning av en ren oppbevaringsplass for barn og unge, uten at det følger med noe kultur eller varme måltider.

LES OGSÅ: Heldagsskolen og redselen for å la mennesker ha fri tid

Flere lærere og mer praksis
Den norske fellesskolen har historisk bygd på prinsippet om at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av bakgrunn eller foreldrenes økonomi. Slik har skolen bidratt til sosial utjevning. De siste årene har vi imidlertid fått et skoleverk preget av en teste-, pugge- og målemani som bygger opp under sosiale forskjeller. I stedet for å lære å dra hverandre opp og spille hverandre gode utsettes barn for en nådeløs konkurranse som produserer skoletapere på løpende bånd. Heldagsskolen løser ikke denne utfordringen, men kan snarere komme til å forsterke de problemene som allerede eksisterer i skolen.

En hovedutfordring i dagens skole er at de utsatte elevene i mindre grad enn tidligere blir sett og ivaretatt. Fjerningen av klassedelingstallet, kombinert med et overdrevent fokus på testing og måling, gjør at lærerne sliter med å finne tid til å undervise og gi elevene den oppfølgingen de trenger. At halvparten av norske lærere oppgir at økt prestasjonspress gir fallende motivasjon hos elevene bør få alarmbjellene til å ringe. Det er grunn til å tro at det rekordhøye frafallet i videregående skole henger sammen med problemene i grunnskolen.

Det norsk skole trenger er flere lærere, mer tilpassa undervisning og mer praksis. De praktiske fagene som heimkunnskap, formgiving og musikk, har blitt mer og mer teoretisk anlagt fordi praktisk arbeid koster mer. Den systematiske nedprioriteringen av de praktiske fagene bidrar til en forestilling om at praktiske evner er mindre verdt enn teoretisk kunnskap. Dette har skapt en skole som er tilpassa de skoleflinke elevene, de som stiller sterkest ved startstreken. Vi må gjenreise fellesskoleidealet og skape en skole der de som har behov for tilpassa opplæring får den oppfølgingen de trenger. Da er ikke løsningen en lengre skoledag, men flere lærere og mer ressurser.

LES OGSÅ: Om tidsklemme, Downtown Abbey og  møkkete gulv

Barn har også rett til fritid
«Viktigere enn friheten til å ha fri på ettermiddagen, er det at skolen skal gi alle unger like muligheter til å lykkes,» skriver Kielland i sitt innlegg. Det er et uttrykk for en blind tro på skolen som den eneste arenaen for læring og utvikling. Jeg mener snarere tvert imot at retten til fritid er en forutsetning for at at alle barn får like muligheter til å lykkes. Barn og unge trenger andre læringsarenaer i tillegg til skolen.

Heldagsskolen vil begrense adgangen til for eksempel fritidsklubben, biblioteket, øvingslokalet eller fotballbanen. Den vil med stor sannsynlighet bli brukt som et nytt påskudd for å kutte i slike tilbud. Dette rammer særlig de elevene som kanskje ikke er best i matematikk og naturfag, men som har andre evner de trenger å få utvikle utenfor skolen. Elever som sliter med lav mestringsfølelse på skolen trenger slike alternative arenaer. Vi må ikke glemme at det er flere måter å lære på enn gjennom teoretisk undervisning.

Oppskriften på en friere barndom kan ikke bestå av en lengre skoledag. Det er mer relevant å reise kravet om gratis SFO for de minste barna, lovfesta rett til fritidstilbud for de litt eldre, og fjerning av hjemmeleksene i hele grunnskolen.

En skole for alle
En ny skolereform må bygge på det gamle idealet om fellesskolen som en skole for alle. Det viktigste skolepolitiske målet må være å skape en skole der alle elever trives og utvikler seg, ikke bare de skoleflinke som kommer fra hjem med fyldige bokhyller. Derfor går Rødt inn for et tak på 20 elever per klasse i grunnskolen, en gjennomgang av læreplanene i alle fag med mål om å gi større plass til praktiske oppgaver og mindre til teori, mer tid til undervisning og mindre til testing, bedre tilpasset opplæring og leksefri skole.

LES OGSÅ: En gratis grunnskole

 

 

 

 

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.