Bølge av protester i Mellom-Amerika

Foto: Yamil Gonzales

De to siste månedene har vært preget av massive protester mot korrupsjon i flere land i Mellom-Amerika. Visepresidenten i Guatemala har gått av. Også i Honduras, Guatemala og Nicaragua mobiliseres det i gatene.

Mariel Aguilar-Støen
About Mariel Aguilar-Støen (10 Articles)
Mariel Aguilar-Støen kommer opprinnelig fra Guatemala og er førsteamanuensis ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), på Universitet i Oslo. Hun forsker på miljø og styresett i Latin Amerika.

De siste åtte ukene har titusener av mennesker i Guatemala demonstrert mot korrupsjonsskandaler. I Honduras begynte protestene mot korrupsjon noen uker senere. I Nicaragua har folk protestert mot utbygging av en kanal i flere måneder. Felles for protestene er misnøye med et korrupt politisk system. I Guatemala og Honduras deltar flere fra middelklassen i protestene. Protestene samler folk fra hele det politiske spekteret, og uten ledelse fra noe bestemt politisk parti. Protestene har vært imponerende fredelige i disse landene hvor myndighetene ofte tyr til vold for å møte sosiale protester. I Nicaragua er imidlertid situasjonen annerledes. Der har politiet tidligere i svært liten grad brukt vold mot demonstranter. De siste protestene er imidlertid blitt møtt med mer vold fra politiet, og militæret er veldig synlige i rurale områder.

Etter at den FN-støttede «Kommisjon mot straffefrihet i Guatemala» CICIG (Comisión Internacional contra la Impunidad en Guatemala) avslørte en korrupsjonssak i tollvesenet (saken blir kalt «La Linea» og er antatt å bli på størrelse av ca. US $ 350 millioner) med direkte koblinger til visepresidenten, fikk folk nok. Korrupsjonen bygger på et komplekst nettverk hvor politiske tjenester blir utvekslet, bedrageri muliggjøres og pengene brukes til finansiering av politiske kampanjer. Saken har også lange historiske røtter som direkte kan involvere presidenten Otto Perez Molina og andre høytstående militære fra borgerkrigen.

Protester førte til visepresidentens avgang

I Guatemala organiserte en gruppe unge mennesker en demonstrasjon 25. april. De var ikke spesielt politisk interesserte og de hadde ingen aktivisterfaring fra før. De hadde simpelthen fått nok og luftet sin frustrasjon på Facebook. Hashtagen #RenunciaYa spredte seg som ild i tørt gress. Siden 25. april har folk møtt opp i Guatemala by hver lørdag for å protestere. 8. mai gikk visepresidenten Roxana Baldetti av. Samme dag avslørte CICIG koblinger mellom tollvesenets sak og et advokatkontor. «Advokatkontor for straffefrihet» ble det kalt. CICIG anklager kontoret for å bestikke korrupte dommere slik at de tok uberettigete beslutninger som favoriserte organisert kriminalitet.

LES OGSÅ: Guatemala: Aldri igjen

Middelklassen deltar i protestene

To uker etter organiserte studenter fra de fire største universitetene i Guatemala en ny demonstrasjon. 60.000 mennesker samlet seg på «Plaza Central» under kraftig regn lørdag 16. mai. Demonstrasjonen var historisk av flere grunner. For det første var dette den største demonstrasjonen hvor middelklassen har deltatt siden 1962. Folk i rurale områder har demonstrert mot gruveindustrien, vannkraft og andre naturressursutvinningsprosjekter i mer enn ti år. Men protestene fra bonde- og urfolkorganisasjoner har vanligvis fått lite sympati hos middelklassen. For det andre: Dette var den første gangen at middel- og overklassestudenter fra private universiteter deltok i et slikt initiativ og tok til gatene sammen med studenter fra det statlige Universidad de San Carlos under slagordet «likegyldig og tause aldri igjen». Dette er unge mennesker som vokste opp etter borgerkrigen. De opplevde aldri den frykten deres foreldre og besteforeldre levde med under krigen. De har tilgang til sosiale medier og til nyheter fra omverden. Protestene mot korrupsjon har skjedd i flere steder i verden de siste årene. Fra Brasil, Argentina og Chile i Latin-Amerika, til India, og Spania og Hellas i Europa. Unge guatemalanere har fått nok og de er ikke redde. I Latin Amerika har slagordet «De frykter oss fordi vi ikke er redde» blitt populært i flere demonstrasjoner.

To uker etter avslørte CICIG en ny korrupsjonssak. Denne gangen hos velferdsetaten IGSS (Instituto Guatemalteco de Seguridad Social). Anklagene er ikke bare rettet mot myndighetene, men også mot representanter fra næringslivet. I de seneste demonstrasjonene krever demonstrantene presidentens avgang, utsettelse av valget som skal holdes i september og en omfattende reform av staten.

LES OGSÅ: Chavisme, antidemokrater og sosialisme

Korrupsjon i Honduras leder til protester

I Honduras startet demonstrasjonene etter at en korrupsjonssak i velferdsetaten IHSS (Instituto Hondureño de Seguridad Social) ble avslørt. I likhet med i Guatemala har en del av korrupsjonspengene blitt brukt til å finansiere valgkampanjen til sittende president Juan Orlando Hernández, kalt JOH. I Honduras har hashtagen #RenunciaJOH blitt brukt for å kalle folk til gata på Facebook og Twitter. I den første demonstrasjonen samlet folk seg foran IHSS med fakler. Den siste måneden har det vært demonstrasjoner hver onsdag i mellomstore byer og lørdager i de to største byene i landet, San Pedro Sula og Tegucigalpa. I likhet med i Guatemala er demonstrasjonene i Honduras organisert av unge mennesker. Folk i Honduras krever presidentens avgang og en egen «kommisjon mot straffefrihet for Honduras».

Landran for å realisere gigantisk kanalprosjekt i Nicaragua

I Nicaragua er protestene av et litt annet slag. Lørdag 13. juni demonstrerte bøndene for 47. gang mot utbygning av en kolossal kanal som skal konkurrere med Panamakanalen. Planer om å bygge en kanal i Nicaragua har blitt gjort og omgjort flere ganger siden kolonitiden. Selve utbyggingen har det imidlertid aldri blitt noe av. Denne gangen har planene fått finansiell støtte fra et kinesisk forretningsfirma «HKDN group» eid av den ukjente forretningsmann Wang Jing. Loven (lov 840) som tillater at HKDN group kan bygge kanalen og få konsesjon til å bruke den i 50 år ble godkjent gjennom en resolusjon fra presidenten Daniel Ortega. Loven ble godkjent uten høring eller konsultasjon med urfolksgrupper, noe som er i strid med loven. Ingen analyse av miljøkonsekvenser ble foretatt før loven ble godkjent. Kanalprosjektet virker helt uvirkelig. Om kanalen bygges blir den det største infrastrukturprosjekt i hele Mellom-Amerika. Det kan føre til store miljøkonsekvenser for Nicaragua og andre steder i Mellom Amerika, blant annet dårligere vanntilgang, avskoging og ødeleggelse av biologisk mangfold. Hittil vet ingen med sikkerhet om kanalen skal bygges. Sikkert er det imidlertid at landran i form av massive ekspropriasjoner langs den 277 kilometer lange kanalen er planlagt. Videre innebærer prosjektet planer for å utvikle flere andre prosjekter, som turismeenklaver, en ny flyplass med mer. Russlands president, Vladimir Putin var på overraskelsesbesøk i juli 2014 i Nicaragua. Russland har tilbudt militær støtte til Nicaragua under byggingen av kanalen. Hvilke interesser som motiverer Russland til å støtte kanalbygging eller ekspropriasjonene er usikkert, men det ikke er utenkelig at kommersielle interesser er årsaken.

LES OGSÅ: To hevdes drept og 21 skadet i demonstrasjoner mot kontroversiell kanal i Nicaragua

Utfallet av protestene er usikre

Eventuelle omfattende politiske reformer i Guatemala og Honduras vil ta lang tid. Flere aktører kan spille en rolle i prosessen: USAs rolle i disse to landene kan være avgjørende, selv om USAs rolle i regionen er i endring. I Nicaragua ser man tegn på at spenningen kan øke, særlig hvis myndighetene fortsetter å bruke politiet og militæret for å møte protestene. Hva som kommer til å bli resultatet av disse protestene i hvert enkelt land kan ikke sies med sikkerhet, men at ting er i endring i Mellom-Amerika er det ingen tvil om.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

5 Comments on Bølge av protester i Mellom-Amerika

  1. Johannes Wilm // at // Reply

    Kan du forklare hva du mener med at “Kanalprosjektet virker helt uvirkelig.” Hva er det som er uvirkelig ved det? At det ikke er europeiske land eller USA som står for byggingen, men landets egen regjering?

    Om kanalen er en god ide eller ei kan det finnes mange meninger om. Men god kritikk f.eks. av miljøundersøkelser drukner i nonsense kritikk av typen “Sikkert er det imidlertid at landran i form av massive ekspropriasjoner langs den 277 kilometer lange kanalen er planlagt.” Hvordan i alverden tror du at europeiske og andre førsteverdens land gjør når de skal bygge en motorvei, en kanal eller en bro? De eksproprieærer selfølig det som ligger i veien.

    Det er også litt pussig sammenblanding av protester som nevnes her. Det er litt som om en sentralamerikansk portal skulle nevne at “I Skandinavia er det mange protester nå. I Norge er det havnearbeidere som protesterer, i Sverige er det nynazister som har en marsj og i Danmark er der protester mot at Rødby-Puttgarden tunnelen skal bygges.”

  2. Mariel Aguilar Støen // at // Reply

    Hei Johannes, Det jeg mener er uvirkelig med kanalen er den teknologien og investeringen som trenges for at den skal bli en virkelighet. Den som står for byggingen av kanalen er et kinesisk selskap og det synes jeg ikke er uvirkelig i det hele tatt om man ser på den rolle Kina har fått i regionen. I og med at planene med kanalen er holdt hemmelig er det mye usikkerhet i forhold til hvor mye penger det trenges og hva som egentlig blir ut av planene. Ja, takk for opplysningen, jeg hadde faktisk fått med meg at ekspropriasjon er en virkemiddel brukt i slike tilfeller også i Europa. Det jeg prøvde å si er at selv om man ikke vet hva planene innbærer, vet man at ekspropriasjonene er i gang og at de kommer til å skje uten noen form for konsultasjon med andre politiske aktører og i strid om lovgivning ift urfolksrettigheter. Forskjellen mellom de Europeiske statene og den Nicaraguanske staten i denne tilfelle er dens legitimitet. Hvis myndighetene ikke har støtte fra borgere til å gjennomføre prosjektet, kan man kanskje ikke sammenligne europeiske ekspropriasjoner med nicaraguanske ekspropriasjoner uten videre. Miljøkonsekvensene av kanalen er bare en av faktorene som er problematisk med kanalen. Synd at du synes at de drukner i nonsense av den type ekspropiasjoner og manglende legitimitet av staten (jeg skriver om at kanal loven ble godkjent gjennom en resolusjon fra Daniel Ortega). Mener du at det er også nosense at Russland har tilbydd militær støtte til Nicaragua under bygning av kanalen?

    Sammenblanding av protester begrunner jeg i at i alle tilfeller er protestene motivert av en oppfatning om korrupsjon av den politiske systemet i de tre landene. Guatemala og Honduras saken har mange felles trekk som jeg nevner i artikkelen, selv om i Nicaragua er protestene av en lit annen type, er jo de motivert av en oppfatning om at prosessen har vært lite åpen.

    • Johannes Wilm // at // Reply

      “Forskjellen mellom de Europeiske statene og den Nicaraguanske staten i denne tilfelle er dens legitimitet. Hvis myndighetene ikke har støtte fra borgere til å gjennomføre prosjektet, kan man kanskje ikke sammenligne europeiske ekspropriasjoner med nicaraguanske ekspropriasjoner uten videre”

      Dem som er uenige med kanalbygningen er jo hovedsakelig medlemmerne av MRS-partiet, som er en slags blanding av Venstre og SV og har omkring samme prosentstørrelse (dvs et sted under 10%). Kanalplanene var jo kjent lenge før valget i 2011, som Ortega og FSLN som bekjent vant skyhøyt. Det at noen av de samme folk som dengang var mot Ortega og FSLN dengang nå fortsatt er mot kanalen er jo ikke spesielt overraskende.

      Jeg kan godt selv se mange miljøproblemer og nok også andre når det kommer til den kanal. Men det blir uærlig når man finner alle mulige argumenter som egentlig ikke er det, og som man må kjenne Nicaragua for å kunne avkrefte. Det er jo en kjent strategi at MRS med sine kontakter blant vesteuropeiske intellektuelle planter feilaktige påstander mot regjeringen i internasjonale medier, nok i håpet om å få presset Ortega til å gå av på en eller annen måte. For nettopp ikke å havne i den kategori, tror jeg det er ekstra viktig som vestlig kommentator å ha pástandene sine basert i fakta.

      Russland er en alliert av den nåværende nicaraguanske regjering, og regjeringen synes at mene at det å ha russisk militær tett på er den beste garanten til at det ikke kommer kuppforsøk fra USA eller andre NATO (siste kupp i nabolandet Honduras var jo i 2009). Det kan man være enig eller uenig i, og i russofobiske Norge kan man kanskje gjøre en sak ut av det, men i selve Nicaragua virker det som å være ganske ukontroversiellt.

      • Wilm, det virker mer som om du kritiserer artikkelforfatteren for å peke på frem riper i lakken på Ortega og andre venstreorienterte? Og at det er viktig å være anti-USA, nærmeste som en referanse for rettferdighet eller ikke?

        • Johannes Wilm // at // Reply

          Kom igjen når du har argumenter. 🙂

Leave a comment

Your email address will not be published.


*