En ideologisk kriger prøver å restaurere imperialismen

Foto: Hellboyz0071

Civita er den høyrevridde tenketanken som synes det er på tide å overlate scenen til den britiske historikeren Niall Ferguson, en mann som synes det er synd britene ikke holdt fast ved imperiet.

Vegard Velle
Om Vegard Velle (12 artikler)
@VegardVelle er journalist. Han har gitt ut bøkene En annen verden er mulig og De nye korstogenes tid. Velle har vært styremedlem i Rødt, Fredsinitiativet, Norsk klimanettverk og Norges sosiale forum.

En tirsdag, 17. juli 2012, i rettssal 72 i De kongelige rettssaler i London: Tre eldre kenyanere forteller om sine opplevelser til et sjokkert publikum. De tilstedeværende hører hvordan de selv, samt tusener av andre, ble utsatt for tortur av verste sort i hendene på britiske tjenestemenn på 50-tallet. Noen deltok i det såkalte Mau Mau-opprøret mot britene, mange tok ikke del i disse.

Det eldste av ofrene, Paulo Nzili, ble kastrert med tenger som vanligvis bruker på krøtter. Nestemann ble skamslått til han bare var en hårsbredd unna døden. Til slutt vitner Jane Mara, som da hun ble torturert bare var en 15 år gammel jente. Inn i hennes vagina skjøv tjenestemennene en glohet glassflaske.

De tre hadde alle frem til rettssaken måttet leve med de ødeleggende fysiske og psykiske effektene av torturen. Først etter 60 år kunne de, med hevet hode, bli hørt om de ødeleggende effektene av torturen, gjennomført på vegne av britiske myndigheter. Først i 2013 skulle de få en offisiell beklagelse av den britiske staten.

LES OGSÅ: Norsk imperialisme – hva er det?

Mau Mau-opprøret i Kenya
I etterkant av andre verdenskrig skjøt antikoloniale bevegelser fart, så også i Kenya, hvor Mau Mau-opprøret representerte høydepunktet for motstanden og dødsstøtet for britenes koloniale undertrykking. Men også britenes voldelige svar toppet seg under dette opprøret.

I åtteårsperioden opprøret varte, 1952-60, ble anslagsvis 90.000 kenyanere drept eller såret. Mer enn en million mennesker ble tvunget inn i avstengte leire, hvor behandlingen av fangene ble beskrevet av riksadvokat Eric Griffith-Jones som ”smertelig lik forholdene i nazi-Tyskland eller kommunist-Russland”. Noen av de internerte var Mau Mau-opprørere, andre var tilfeldige sivile rammet av kollektiv avstraffing.

USA må ta imperiets rolle
Dette er den marerittaktige fortiden det moderne Kenya har prøvd å bygge seg opp fra, landet den konservative britiske historikeren Niall Ferguson vokste opp og gikk på barneskole i, og som han følgelig kjenner historien til.

Likevel er det nettopp denne formen for undertrykking og styre Ferguson i sine bøker og artikler beklager at Storbritannia gikk vekk fra og som han advarer USA mot å sky.

Ferguson erkjenner at imperialisme har blitt et negativt ladet begrep, noe han synes er beklagelig og forsøker å rette på med visjoner om en imperialisme for vår tid, hvor spesielt USA må påta seg sin rolle som paternalistisk oppdrager.

LES OGSÅ: Mytene om Amerikas fødsel

Erkjenner slaveri og utsulting
Fergusons fremstilling av det britiske koloniimperiet er historien om en stormakt som brakte fremskritt til den barbariske bakevjen: Utdanning, sykehus, dampskip, jernbane og telegraf – samt den sjenerøse arven etter handel og godt britisk styre.

Men heller ikke Ferguson kan se helt vekk fra baksiden av medaljen, de grusomme og talløse overgrepene begått av koloniveldet: slavehandelen, brutaliteten mot australske aboriginere eller utsultingene som krevde titalls millioner av liv i Asia. Men disse lar seg forklare og forsvare, mener historikeren. Motivene til imperiet var nemlig humanitære, så vel som økonomiske: Å transportere millioner av asiatiske kontraktsarbeidere til kolonier langt vekk (indere til Malayahalvøya, kinesere til Trinidad) var ille, ”men vi kan ikke late som om mobiliseringen av denne billige og sannsynligvis undersysselsatte asiatiske arbeidsstokken for å dyrke gummi og grave gull ikke hadde noen økonomisk verdi.

Rasistisk, despotisk og nådeløst
Det Ferguson ønsker vi skal overse, er at uansett hvor godhjertede imperier prøver å være, er de bygget på politisk, økonomisk og militær dominans. Det ligger i imperiets natur å utnytte og berike seg på koloniene sine. Autoriteten til imperiet etableres og holdes ved like med vold og tvang. Og britene var slett ikke noe bedre enn andre.

Guardians Seumas Milne oppsummerer det britiske imperiet som grunnleggende rasistisk, despotisk og bygget på etnisk rensing, slaveri, kontinuerlige kriger, rå undertrykking, tyveri av land og nådeløs utplyndring. Det britiske styret representerte ikke godhet, demokrati eller økonomisk utvikling. Tvert imot reverserte britene utviklingen i store regioner. De henrettet og fengslet hundretusener som sto opp for selvstyre, administrerte konsentrasjonsleire, drev medisinske eksperimenter på fanger og drepte titalls av millioner i sultkatastrofer britene var ansvarlige for.

Da britene koloniserte Bengal (i dag i India og Bangladesh) var området et av verdens rikeste. I løpet av tiår ble regionen redusert til tiggere, takket være en bevisst rasering av økonomien. I løpet av de to århundrene britene dominerte India hadde landet så å si ingen økonomisk vekst, og 30 millioner døde av hungerkatastrofe etter at britiske tjenestemenn tvang inderne til å eksportere maten i den frie markedsøkonomiens navn, slik britene allerede hadde gjort i Irland.

LES OGSÅ: Norge – en krigsnasjon

Også på vei ut av koloniene etterlot britene en elv av blod, fra Kenya til Malaya, India, Pakistan, Yemen og Irak. Kanskje ikke så rart at Hitler var såpass entusiastisk beundrer av det britiske imperiet, som han beskrev som uvurderlig.

Romantisk hvit ridder for imperiet
Det var i det høyrevridde politiske klimaet post 9/11 at Fergusons reaksjonære ideer slo ut i full blomst og han stormet ut av skapet som en fullblods hvit ridder for imperiet. Bush gikk i gang med å skape en ny verdensorden hvor USA truet med å angripe potensielle rivaler med preventive kriger. Første stat til å bli gjort til offerlam for den nye ideologien var Afghanistan. Kort tid etter fulgte angrepet på Irak, som økonomisk og geopolitisk ble ansett som mye viktigere. For tur sto Iran, Syria og Nord-Korea, den såkalte djevelaksen. Krigsherren i Washington ville ikke bare sette på plass den såkalte islamofascismen og Saddam Hussein, som han omtalte som vår tids Hitler. Også EU-stater som satte seg på bakbeina mot USAs nye doktrine ble latterliggjort som ”gamle Europa” og truet med politiske konsekvenser.

Ga imperiet moralsk oppreisning
Hånd i hånd med neokonservativt styre, der USA skulle ta av silkehanskene og slutte med fintfølenheten sin, fulgte en kjedereaksjon av dertil egnede meninger fra en rekke innflytelsesrike forfattere, intellektuelle og politikere, som ikke lenger så noen grunn til å tilsløre sin støtte til imperialisme i ny og gammelkolonialistisk form. De tok oppdraget med å rehabilitere og gi imperiet moralsk og politisk oppreisning. Humanitær intervensjonisme ble opphøyet til et edelt ansvar for å beskytte de svake.

Ferguson var ikke den eneste som uttrykte slike ideer. I Financial Times fantes Martin Wolf, i Wall Street Journal – Max Boot, i New York Times – Thomas Friedman, i Vanity Fair – Christopher Hitchens, ved Harvard University – Michael Ignatieff, fra Tony Blairs nærmeste rådgiverstab – Robert Cooper og fra den britiske statsministerstolen – Gordon Brown, som insisterte på at tiden da britene må unnskylde seg for sin koloniale fortid er over.

Ferguson på sin side erklærte ublu, to uker etter angrepet på Irak: “Let me come clean. I am a fully paid-up member of the neoimperialist gang”. Ferguson mente byen Falluja, hvor USA møtte motstand, var en god prøvestein på USAs nye rolle og krevde at supermakten måtte lære av det britiske imperiet og for alvor knuse motstanden der.

USA hindres av politisk korrekthet
Ferguson ble så på kort tid opphøyet til professor ved Harvard, fikk spre sine sjåvinistiske tanker på beste sendetid i CNN, BBC og Fox News og takket ja til godt gasjert hyre ved World Economic Forum i Davos.

Ferguson fulgte opp med boken Empire: How Britain Made the Modern World (2003), med undertittelen The Rise and Demise of the British World Order and the Lessons for Global Power. Her hevder han at USA er et imperium som ikke tør vedkjenne seg sin egen rolle, noe som skyldes politisk korrekthet.

Han holder frem Storbritannias 1800-tallsimperium som idealet. Imperiet var en pioner for frihandel, fri pengeflyt og fri arbeidskraft. Det investerte enorme summer i å utvikle moderne kommunikasjon, og det spredde lover og orden i store regioner. Uten det britiske styret, ville de koloniserte inderne i dag ikke hatt det parlamentariske demokratiet eller individuell frihet, påstår han.

Støtter konspirasjonsteorier
I boka Colossus: The Rise and Fall of the American Empire (2004) beklager Ferguson seg nok en gang over USAs motvilje mot å ta på seg jodhpur-rideutstyr. Han mener USA må kutte drastisk i velferdstiltak som Medicare og Medicaid og heller bygge utestasjoner med Amerikas skarpeste og beste. Med det kinesiske århundret hengende over hodet og muslimene nok en gang bankende på Europas porter, er det avgjørende at britiske og amerikanske eliter forbereder seg på en dramatisk endret verden, mener han.

Så langt i islamofob retning går Ferguson på denne tiden at han i New York Times velger å løfte frem den rasistiske konspiratorikeren Gisèle Littman, kjent som Bat Ye’or, også en av Peder ”Fjordman” Nøstvold Jensens favoritter. Littmans bok, Eurabia: The Euro-Arab Axis, regnes som et av standardverkene i eurabia-genren.

LES OGSÅ: Blod, olje og våpen – en debatt om norsk imperialisme

Vest er best
I boka Civilization: The West and the Rest (2011), som han dedikerer til kona Ayaan Hirsi Ali, argumenterer han kort og godt for at vest er best. Historien ønsker å vise at Vesten har iboende krefter som gjør dem best skikket til å styre resten. Vestens overlegenhet har vist seg gjennom en seks definerende egenskaper (konkurranse, vitenskap, eiendomsrett, medisin, konsum og arbeidsvilje). Resten (røkla i Sør) nøt derfor godt av Vestens styre, mener han. Ferguson advarer mot den mulige slutten på 500 års vestlig overtak. Derfor er det beklagelig i hans øyne at politisk korrekte lærekrefter og kulturrelativister innprenter studenter at alle sivilisasjoner er likeverdige. Den store narrativen om vestlig dominans har blitt umoderne akkurat på det tidspunktet det er størst behov for den, påpeker han.

Ikke særlig vakkert
Forfatteren Joseph Conrad skrev i 1902: Erobringen av jorda, som for det meste betydde å ta den vekk fra dem som har en annen hudfarge eller litt flatere neser enn vi, er ikke en vakker ting, om du ser nøyere etter.

To år etter at Conrad publiserte Mørkets hjerte skulle den britiske diplomaten Roger Casement avsløre i en rapport at halvparten av befolkningen i belgiske Kongo, nærmere 10 millioner mennesker, var blitt utslettet under Kong Leopolds liberale styre, som kappet av hoder, voldtok og kjønnslemlestet sine afrikanske arbeidere. Den utilslørte volden og terroren i Kongo er bare en liten del av historien om Europas dominans over Asia og Afrika.

Det er denne verden Ferguson lengter etter og ønsker å ta oss tilbake til. Det er derfor en skam at Civita vier et morgenmøte til en slik reaksjonær demagog. Skulle hans drømmer gå i oppfyllelse, ville det bety millioner av menneskers verste mareritt.

Dessverre er det ikke bare Civita som ønsker å gjøre ideene til Ferguson poppis. En av Fergusons største norske tilhengere er Dag og Tid-journalisten Jon Hustad, som beskriver ham som forfriskende reaksjonær og en av verdens beste historikere. I en omtale av boken Civilization beskriver han boka som en ”strålande og rett lærebok i verdshistorie”. Spesielt vil han fremheve derfra at: ”I tillegg vantar vi musklar og vilje og sjølvtillit til å stå imot islam, ei religiøs kraft som Ferguson meiner har degenerert i snart fem hundre år.”

Hånd i hånd med imperialismen har alltid fulgt rasismen. Så også i dag.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.