Nok snakk om kulturell kapital nå

Foto: Destiny

Når det endelig så ut til at identitetspolitikken var på tilbakemarsj og klassebegrepet var i ferd med å få sin renessanse, lanseres skinnmotsetningen mellom håndverker og akademiker. Dette gjør at politikken fortsatt kan bevege seg i overflaten.

Morten Johansen
Om Morten Johansen (31 artikler)
Morten Johansen er lønnsarbeider.

Deler man samfunnet i to grupper hvor den ene er menn og den andre er kvinner, kommer Celina Middelfart i samme kategori som alle kvinnelige hjelpepleiere. Er det grunn til å tro at de har felles interesser når det kommer til skattepolitikk, arbeidslivspolitikk, skolepolitikk og helsepolitikk?

Deler man samfunnet i to grupper hvor den ene er arabere og den andre er ikke-arabere kommer Al-Waleed bin Talal bin Abdulaziz al Saud (visstnok verdens rikeste araber) i samme kategori som alle arabiske lærere. Er det grunn til å tro at de har felles interesser når det kommer til skattepolitikk, arbeidslivspolitikk, skolepolitikk og helsepolitikk?

Faren med identitetspolitikk
Dette skal illustrere at inndeling i klasser er å foretrekke fremfor andre identiteter fordi en slik inndeling ikke ender opp med absurditeten at en milliardær skulle ha de samme interessene som en lønnsarbeider uten formue. Det underkjennes ikke at det fortsatt finnes eksempelvis feministiske politikkområder som alle bør kjempe for (blant annet bekjempelsen av vold mot kvinner), men når det kommer til hvordan samfunnet og økonomien styres grunnleggende sett, gir klassebegrepet en bedre innfallsvinkel.

Faren med identitetspolitikk er at den trekker fokus vekk fra hovedmotsetningsforholdet i samfunnet: forholdet mellom arbeid og kapital. Eksempelvis er det en forsvinnende liten andel norske kvinner som kan ende opp i styrene i statlige selskaper, kvotering eller ei. Imidlertid er temaet kvotering til statlige styrer ekstremt godt egnet for diskusjon, noe som holder fokus borte fra spørsmål om priviligiene som følger av å sitte i statlige styrer. Det er dette som kalles splitt og hersk, som i følge Store norske leksikon er et ”politisk prinsipp som går ut på å gjøre sine motstandere innbyrdes uenige for lettere å kunne overvinne dem enkeltvis”. Får man arabere til først og fremst å identifisere seg som arabere, kvinner som kvinner, homofile som homofile, da får kapitalistene lite politisk motstand å bryne seg på.

Han liker ideen om klasse
Det siste tilskuddet i kategorien lite-nyttige-distinksjoner-hvis-man-skal-danne-brede-allianser er distinksjonen mellom håndverker og akademiker. Klokkeklart uttrykt i Ole Thorstensens essay i Morgenbladet ”De manuelle”, men applaudert av en høylytt gjeng på venstresiden som også ser ut til å mene at for mange vanlige folk tar mastergrader.

Thorstensen er tidvis nesten progressiv, og kan meddele at han ”liker ideen om klassene og kjenne[r] litt ekstra på den av og til”. Det er vel og bra, men trolig burde han kjent enda litt lenger, fordi han påstår at den ”gruppen som står mest i motsetning til oss manuelle, er akademikerne – og med det mener jeg alle dem som baserer yrkeslivet sitt på en bachelor, eller mer”. Med denne inndelingen havner Thorstensen og John Fredriksen i samme interessegruppe, fordi John Fredriksen ikke har noen bachelorgrad å vise til. Jeg spør igjen: Er det grunn til å tro at de har felles interesser når det kommer til skattepolitikk, arbeidslivspolitikk, skolepolitikk og helsepolitikk?

Klasseinndeling etter kulturelle preferanser
Thorstensen er dessverre ikke alene om å leve i den villfarelsen at man kan lage klasseinndeling basert på utdannelse og kulturelle preferanser. DN.no trykket for litt siden overskriften ”Rørleggeren som ble toppsjef i USA”. Det skulle ikke mye undersøkende journalistikk til for å finne ut mannen det dreide seg om var sønnen til Kjell Inge Røkke, og selskapet han ble sjef for var eid av faren, noe som kanskje var hakket mer vesentlig enn rørleggerutdannelsen. La oss bli seriøse her: Har du en halv million i gjeld, ingen eiendeler, så er du arbeiderklasse selv om du leser Morgenbladet og kan fransk. Har du 100 millioner på bok og lever av andres arbeid, så er du kapitalist, selv om du er utdannet snekker og liker å se på Paradise Hotel. Nok snakk om kulturell kapital nå.

Fri til å selge seg til en kapitalist
Før innvendingen om at den tradisjonelle arbeiderklassen er en minoritet i dagens Norge dukker opp, er det verdt å påpeke at arbeiderklassen også var en minoritet på Marx sin tid. Å tilhøre arbeiderklassen ble som kjent definert av Marx som å være fri for eiendeler og fri til å selge seg selv til høystbydende kapitalist. Arbeiderklassen skilte seg fra småborgerskapet, som hadde enkelte eiendeler, og fra filleproletariatet som nektet å ta seg lønnsarbeid, men heller trikset og mikset for å få inn cash. Poenget er at også på Marx sin tid var arbeiderklassen kun en tendensiell majoritet. Det vil si at det var først hvis tendensene i samfunnet fikk holde på over tid, at store deler av småborgerskapet og bøndene ville havne i kategorien arbeiderklasse. Ved å erkjenne denne tendensen, kunne arbeiderklassen også inngå allianser med de progressive delene av småborgerskapet, som så hvilken vei det bar.

Vi har samme interesser
Den grunnleggende misforståelsen til Thorstensen som forhindrer konstruktiv alliansebygging og bidrar til selvpåført splittelse, er at han tilskriver folk i helt vanlige funksjonærjobber mye mer makt enn de reelt sett besitter. Det er nemlig ikke slik at vanlige rådgivere i kommunal- og moderniseringsdepartementet eller Statsbygg bare kan skrive tekniske forskrifter etter eget forgodtbefinnende. Du styrer heller ikke Statoil i kraft av å ha en bachelorgrad i økonomi- og administrasjon fra BI. Mest sannsynlig gjør man akkurat det samme med tastatur som de fleste håndverkere gjør med tang: Man utfører delegerte arbeidsoppgaver mot betaling et gitt antall timer om dagen. Vi kan kalle denne gjengen for arbeiderklassen, lønnsarbeiderne, the 99 % eller folket. Det essensielle er at de grovt sett har samme interesser, og burde fokusere på disse snarere enn identitetsforskjeller.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

3 kommentarer på Nok snakk om kulturell kapital nå

  1. AvatarGraapus1 // 2014-12-16 kl 19:48 //

    Dette var «ullent». Det er vanskelig å være uenig med deg i eksemplene med kvinner og arabere. Men å hevde at 99% av folket har sammenfallende intresser er vel litt drøyt?
    For det er jammen store forskjeller på lønssarbeidere også. Har den ufaglærte pleiearbeideren i deltidsstilling og fastlegen med flere millioner i lønn samme intresser?

  2. AvatarGeir Hongrø // 2014-12-17 kl 10:01 //

    Så inderlig enig.

    Det kan også være verdt å minne om at en elektriker, tømrer eller rørlegger med fagbrev har utsikt til en langt bedre inntekt enn en høyskoleutdannet førskolelærer, sannsynligvis også bedre livslønn enn en lærer i grunnskolen eller en «byråkrat» i ett eller annet departement.

    Klasseinteresser går på.økonomi, ikke om man foretrekker Rune Rudberg, «Skal vi danse» og campingferie eller Leonard Cohen, «Kulturoperatørene» og weeekend i Paris.

    • Mange av Leonard Cohens tekster er jo reneste «hate-speechen», hvor det synges høyt om konspirasjoner og irrasjonelt hat mot vanlige mennesker. Jeg tenker her på sanger som «First we take Manhattan», «The Future» og lignende. Vanlige middelklassefolk fra Blindern skjønner jo ikke at de blir spyttet i ansiktet av en mann som forakter dem. Arbeiderklassen har sunnere instinkter her, og de er mindre selvhatende enn det mange akademikerspirer er.

Kommentarfeltet er lukket.