Den evig aktuelle natten

Foto: Ukjent

I dag er krystallnatten en tid for å påminnes grusomhetene som inntraff den skjebnesvangre dagen, men også for å forstå hvordan noe slikt kunne skje og reflektere over eget samfunn.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (149 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

I dag markeres en mørk dag i menneskehetens historie. Krystallnatten var da det tyske nazistpartiets paramilitære fraksjon, sammen med sivile, angrep jøder, synagoger og jødiske butikker i koordinerte angrep rundt om i Tyskland og Østerrike. Minst 91 jøder ble drept. 30.000 ble arrestert og internert i konsentrasjonsleire. Dagen blir av mange regnet som starten på die Endlösung og holocaust.

Grusomhetene som fulgte krystallnatten er velkjente. Det er nettopp på grunn av disse hendelsenes bestialitet at vi må minne oss selv på hva som skjedde. De viste menneskeheten på sitt styggeste, og det er kun ved å fortelle historien og forstå hvordan det kunne skje at vi kan hindre en gjentakelse.

Ikke bare en jødisk markering
Seks millioner jøder døde for fascismens syke ide om at noen mennesker er mer verdt enn andre. Absurde konspirasjonsteorier om at en marginalisert folkegruppe var skyld i omtrent all ulykke som var å oppdrive i Europa, fikk sin ytterste konsekvens i forsøket på å utrydde det jødiske folket.

De som tror at dette bare er en markering av en tragedie i jødisk historie tar grundig feil. Selv om nazismens avsky mot jødene var intenst, fikk hatet mange andre ofre. Romfolk, homofile, funksjonshemmede, samt aktivister fra arbeiderbevegelsen og venstresida ble forfulgt og drept for sitt opphav, sin seksualitet, kroppen de var født inn i og sine overbevisninger. Over 60 millioner mennesker døde som følge av krigen nazistene startet. De ble også ofre for hatets ideologi.

9. november blir heller ikke bare markert som en dag for jødisk lidelse. Antirasistisk Senters markering i Oslo tar også opp folkemordet i Rwanda og krigen på Balkan. Det har tradisjonelt vært en dag for å markere motstand mot rasisme og folkemord, uansett ofre. Og det er noe som trengs.

Mer enn nazisme
Det er viktig å være klar på at antisemittismen ikke er en nazistisk oppfinnelse. Både før og etter holocaust har den eksistert uavhengig av Hitlers ideer. Man bør òg være seg bevisst at disse ideene aldri kunne blitt satt ut i live om det ikke hadde vært for den direkte støtten nazistene fikk, og den stilltiende aksept den dødbringende politikken ble møtt med. I Norge fikk dette uttrykk som at Aftenposten publiserte både partiprogrammet til nazistpartiet og en hilsen fra Joseph Goebbels. Aftenposten var positiv til den tyske anneksjonen av Østerrike etter et nazistisk statskupp i Wien og unnskyldte Hitlers politikk selv etter krystallnatten. Mye av det samme så en i publikasjoner som Nationen og Morgenbladet. Unge Høire så på Der Führer «med beundring og sympati».

Drøyt tre år etter at Norge igjen fikk se fascismens morderiske ansikt har vi en offentlig debatt som ville vært utenkelig før 22. juli 2011. Anders Behring Breiviks kanskje største inspirator, Peder Jenssen, bedre kjent som Fjordman, har skrevet side opp og side ned om det han mener er et behov for å renske Europa for muslimer. Han ber alle hvite ta til våpen og forstå at vi er i krig mot islam. Den mest naturlige tolkninga av dette er at det er en oppfordring til en gigantisk etnisk rensing av over 40 millioner mennesker. Han er også klar på at muslimene ikke vil dra av seg selv. Et gigantisk folkemord er en naturlig konsekvens.

Denne karen har altså fått legge ut i det vide og det breie i de største avisene i Norge gang på gang, i tillegg til å ha mottatt et bokstipend fra Fritt Ord.

Bibliotekene var en naturlig alliert i kampen mot rasisme etter at nazister tok livet av Benjamin Hermansen. I dag er det dit den rasistiske høyresiden drar for å vise fram hyllester av Anders Behring Breivik og Adolf Hitler, mens en høyreekstrem kunstkritiker forteller at slik «kunst» trenger vi. Stavanger Kulturhus inviterte en person fra den voldelige nazistiske organisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen for å diskutere asylpolitikk.

Forrige uke ble en jødisk gravlund tagget ned og sprayet med «der furher». I Belgia mistet fire mennesker livet da et jødisk museum ble angrepet i mai. Antisemittismen er ikke død, verken i Norge eller på kontinentet.

Dehumanisering og folkemord
Etter andre verdenskrig måtte Europa ta en titt i speilet og reflektere over hvordan det kunne gå så galt. Rasisme ble etter hvert anerkjent som et samfunsonde. FN ble grunnlagt, og de definerte nazistenes forsøk på å utrydde jødene som et folkemord (genocide). Folkemord er imidlertid noe som har blitt begått både før og etter. Det tyrkiske folkemordet på armenerne og de nevnte hendelsene i Rwanda er blant de mest kjente eksemplene.

Indonesiske styrker drepte en tredjedel av befolkningen på Øst-Timor, og det samme militærregimet tok livet av opptil en million «kommunister» etter at de tok makten i 1967. Europeernes kolonisering av Amerika førte til utrydding av flere sivilisasjoner, og det måtte en kirkelig erklæring til før lokalbefolkningen ble anerkjent som mennesker. Belgias kolonisering av Kongo førte til om lag fem millioner drepte kongolesere, enda flere avkappede hender og slavebundne mennesker. Det er strid om hvor folkemordsbegrepet skal og ikke skal brukes, men det råder ingen tvil om at umenneskeliggjøring og demonisering av folkegrupper gjentatte ganger i historien har endt med enorme dødstall.

Antisemittisme – mer enn jødehat
Krystallnatten er et evig symbol på at antisemittismen kan gå over fra å være et hatefullt og dehumaniserende uttrykk mot en befolkning, til forfølgelse og en systematisk utryddelseskampanje. Forestillinger fantes om at jødene – ikke bare i Tyskland, men i hele Europa – var av et griskt og blodtørstig folk som hadde ansvaret for både kommunismens og kapitalismens onder. De trakk i tråder, sammensverget og styrte, ville slavebinde hardtarbeidende ærlige og naive europeere. Konspirasjonsteoriens åpenbare selvmotsigelser og feilaktighet var ikke nok til å demme opp for dens popularitet. Store deler av et Europa i sosial nød, pekte på jøden når skyld skulle fordeles. Alt for få tok til motmæle selv om varsellampene burde lyst for alle.

Heller ikke antisemittisme begrenser seg til et fenomen som går ut over jøder. I dag har vi en bisarr konspirasjonsteori som kalles Eurabia. I korte trekk går den ut på at EU har inngått en avtale med arabiske land om å slippe inn så mange muslimer til Europa at de blir i flertall. Muslimene vil så ta over kontinentet, slavebinde den hvite befolkningen og innføre et fundamentalistisk islamistisk styre. Det er venstresida som, etter sigende, står bak denne planen om et religiøst herredømme hvor de selv ikke vil få makt. Noen tar den helt ut og mener «jødene» er regissørene av det hele.

Antisemittismens tvillingbror
I mellomtiden foregår det et folkemord av hvite europeere, hevder de islamofobe. Dette gjennom kriminelle handlinger begått av ikke-hvite, ikke-europeere eller at etniske europeere får barn med folk med forfedre fra andre kontinenter. Konspirasjonsteorien er skremmende lik mellomkrigstidens antisemittiske propaganda.

Det var Eurabia og andre vrangforestillinger, nevnt over, som drev Anders Behring Breivik til å massakrere 77 mennesker for drøyt tre år siden, på samme måte som den nærmest uvirkelige antisemittismen var drivkraften bak krystallnatten og holocaust.

Mange har framhevet Breiviks såkalte proisraelske standpunkter, sagt at han var vennlig innstilt til jøder og at dette var en viktig del av hans virkelighetsforståelse. Dette beror på manglende kunnskap. I kompendiet han kalte et manifest ga han uttrykk for begeistring for det han mener er «stor konservativ politikk» i Hitlers regi. Han hevder drapene på jøder var en taktisk bommert, og at nazistene burde nøyd seg med å deportere dem. I et brev fra fengselet forklarer han dette nærmere: Israel har i hans idealsamfunn kun funksjon som framtidig deportasjonssted for «illojale jøder».

Aldri tilgi, aldri glem
I stedet for å lage en samlet front mot rasisme, som den man dannet etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001, så er det mange som de siste årene har argumentert for flere menneskefiendtlige ytringer i det offentlige rom. Det er ikke forenlig med sunn fornuft, det stemmer ikke overens med forskning på feltet og det strider mot gammel visdom.

I Arnulf Øverlands profetiske dikt fra 1933, Du må ikke sove, skriver han:
«Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør
De puster på hatets og ondskapens glør»

Det ligner på en setning som har blitt hørt i mangt et jødisk hjem i forbindelse med holocaust:
Aldri tilgi, aldri glem!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.