Keeper
Volker Ippig, Tyskland. Spilte for «punkelaget»St.Pauli i tysk toppdivisjon og entret alltid banen med en hevet knyttet neve. Sluttet en periode med fotball for å gjøre frivillig arbeid i en idealistisk arbeiderbrigade i Nicaragua. Jobber i dag som sjauer på havna i Hamburg. «Mitt hjerte slår bare på venstresiden».
Venstre Back
Oleguer Presas, Spania. Sammenlignet det å vinne den spanske ligaen når han spilte for Barcelona med hvordan de katalanske frihetskjemperne må ha følt det da de forsvarte samme by mot Francos hær i 1939. Dedikerte sitt hittil eneste mål i toppserien til en 14 år gammel gutt fra Sabadell, som ble arrestert for å ha hengt opp plakater som kritiserte stedets høyrevridde borgermester.
Midtstopper
Lilliam Thuram, Frankrike. Leide inn busser og tok med seg nærmere 100 hjemløse immigranter for å se Frankrike – Italia som en protest til president Chiracs innvandringspolitikk. Sarkozy kalte en gang ungdommer som gjorde opprør for avskum, hvorpå Thuram sa: «Hvis de opprørske ungdommene er avskum, er jeg et avskum jeg også». Under en kamp mellom Frankrike og Algeria stoppet Thuram en algerisk innvandrer da publikum stormet banen og ropte følgende melding til hele gjengen: «Forstår dere ikke hvor stor skade dere gjør for kampen mot de franske ghettoene!»Thuram husker ingenting fra VM-semifinalen mot Kroatia i 1998 hvor han scoret og i etterkant fikk Legion d’Honneur. Selv kaller han det for et «Miles Davis moment».
Midtstopper
Mustapha Zitouni, Algerie. Algerisk frigjøringskjemper og altvinnende fotballspiller i Frankrike. Sa nei til penger og berømmelse da han nektet å delta for Frankrike i 58-VM. Han valgte i stedet å delta i det algeriske opprøret mot okkupanten Frankrike, og det gjorde han ved å spille oppvisningskamper for Font de Libération National sitt landslag; «uavhengighetens elever»som reiste verden rundt og informerte om situasjonen i hjemlandet. Han flyktet den 13.april 1958 fra sin opprinnelige klubb, storlaget Monaco, og ikke minst det franske landslaget sammen med en del andre franske landslagsspillere som var fra Algeria. Dermed ble Frankrikes landslag betydelig svekket til VM. Aksjonen var en suksess.
Høyre Back
Javier Zanetti, Argentina. Minoritetsfolkets store støttespiller innen fotballen og en veldedighetsarbeider av rang. «Solidaritet har ingen farge, ingen religion eller politisk side». Zanetti sponser Zapatistene helt åpent med penger. Forsøkte en gang å få sin klubb Inter Milan til å spille en veldighetskamp mot et sammensatt Zapatist-lag.
Midtbane
Socrates, Brasil. Fotballegende som startet en demokratibevegelse i Brasil kalt Democracia Corinthiana på slutten av 70-tallet. Fotball og politikk i Brasil gikk på den tiden hånd i hånd, og dermed hadde Socrates makt. «De politiske seirene mine er viktigere en de jeg vant som fotballspiller. Det handlet om mer enn sport.»Socrates sa i 1984 at hvis ikke kongressen vedtok å innføre frie valg, ville han slutte i brasiliansk fotball. Frie valg uteble, og Socrates gikk til Fiorentina i Italia. Da han ankom Italia, var det stor oppstandelse der, og han ble spurt om hvem han syntes var Italias beste fotballspillere. Han svarte: «Jeg kjenner ikke til så mange. Jeg er her først og fremst for å lese Gramsci på orginalspråket, og for å studere den italienske arbeiderklassens historie».
Midtbane
Diego Maradona, Argentina. Bestevenn med Fidel Castro og forsvarte åpent Hugo Chavez mot «imperialismen». Under George Bush sitt Argentina-besøk gikk Maradona rundt med ei «STOP BUSH»t-skjorte og beskrev Bush som «human garbage». To år etter sa Maradona: «Jeg hater alt som kommer fra USA. Jeg hater det med all min styrke!»
Angrep
Christiano Lucarelli, Italia. Åpen kommunist og tidligere italiensk landslagsspiller. Da han forstod at han kunne få spille for den sosialistiske klubben Livorno i Italia sa han umiddelbart nei til enorme pengesummer. Feiret alltid scoringer med to knyttede never og ei Che Guevara skjorte under drakten sin. Han uttalte blant annet at «Dommerne vil alltid dømme mot oss, for vi (Livorno) er kommunister!»Ringetonen på telefonen hans er Bandiera Rossa.
Angrep
Romario, Brasil. Har gjort det til sin livsoppgave å irritere FIFA ved diverse korrupsjonsanklager. Representer Det Brasilianske Sosialistpartiet i Brazilian House of Deputies. Romario har sjokkert Brasil som en drivende dyktig politiker, og hans fanesak er rettighetene til funksjonshemmede. Har kalt Sepp Blatter for en «tyv» og generalsekretær i FIFA, Jérôme Valcke, for en «utpresser». På sin hjemmeside skriver Romario at han ikke hadde tatt sjansen på å gi Valcke 25 kroner til å kjøpe melk og brød for ham i butikken på hjørnet. Om FIFA og VM i Brasil sier han følgende: «De (FIFA) fant ut hvordan de kunne bli rike på VM, og nå robber de Brasil!»
Angrep
George Weah, Liberia. Tidligere kåret til verdens beste spiller. Weah gikk til presidentvalg i Liberia fordi det ble et folkekrav at han stilte Hovedkravene var bolig til alle, elektrisitet til alle, rennende vann, og bedret utdanning til barna som bor i utkant-Liberia. Han tapte valget på målstreken for tidligere verdensbankansatt Ellen Johnson-Sirleaf.
Angrep
Matthias Sindelar, Østerrike. En fantastisk god fotballspiller og kanskje Østerrikes beste gjennom tidene. Spilte aller siste landskamp for et uavhengig Østerrike mot Tyskland i 1938. I stedet for å stille i sitt tradisjonelle svart/hvite draktsett, stilte Østerrike i rødt. Kampen var fikset til uavgjort på forhånd. Dette brydde datidens beste spiller seg lite om, scoret mål, hvorpå han sprang rett bort til Nazi-tribunen og feiret hemningsløst foran måpende VIPer fra Nazi-Tyskland. Østerrike vant kampen 2-0.
Reserver
Asbjørn Halvorsen, Norge. Halvorsen var fotballforbundets generalsekreteær 1935-55, cupmester 1917, 1920-tallets Solskjær, 30-tallets Drillo og han var svært nær døden i tysk konsentrasjonsleir etter at han organiserte idrettsboikotten under krigen. Han var kaptein for Hamburger SV frem til 1933. Under sin testimonialkamp (avskjedskamp) var han det eneste mennesket på hele stadionet som holdt armene rolig ned langs siden under en enorm kollektiv Sieg Heil. Da nazistene ville prege cupfinalen mellom Fredrikstad og Skeid med faner, flagg og nazikoryfeer på kongetribunen, truet Halvorsen med å avlyse kampen. Den tidligere spiller nummer fem på Hamburger Sport-Verein ble dermed til fange nummer 4796 i konsentrasjonleiren Natzweiler.
Mahmoud Sarsak, Palestina. Spilte på det palestinske landslaget som turnerte i samme ånd som det algeriske landslaget gjorde med stor suksess under sin frigjøringskamp mot Frankrike i 1958. Sarsak er kanskje det største fotballtalentet vi har sett fra Midt-Østen da han scoret utrolige 16 mål under Norway Cup som 16-åring. Arrestert og torturert av israelske myndigheter med den følge at Sarsak umulig kan spille fotball igjen.
Eric Cantona, Frankrike. Han har etter fotballkarrieren satt sitt hovedfokus på sosial samvittighet under fanen «Fotball Rebels». Cantona: «Football is more than the opium of the people. It’s about good intentions and noble hearts. When your country is at war, your friends are killing each other and children are given rifles rather than footballs, so what if the whole world admires you! You have to act!
