Lærerkampen mot KS er ikke over

Foto: The US Census Bureau

Vi er blitt sviktet igjen. Jeg er så sint at jeg skjelver. Hvordan kunne dette aksepteres? Jeg er alvorlig bekymret for norsk skole. 

Inge Abrahamsen
Om Inge Abrahamsen (4 artikler)
Inge Abrahamsen jobber som lærer i grunnskolen og er tillitsvalgt på skolen for Utdanningsforbundet. Han er lokallagsleder for Rødt Askøy.

Skal vi lærere nok en gang pakke ned våre paroler møysommelig til neste gang? Skal vi uten sympati og politisk støtte bare gå stille tilbake til klasserommet og strekke oss litt lenger, enda en gang til?

Svaret er nei. Denne gangen nekter jeg dessuten å akseptere at mitt eget forbund, Utdanningsforbundet, har ofret litt mer av lærerprofesjonens sjel på Kommunenes Sentrlforbund (KS) sitt alter. Det er sårende og ødeleggende for yrkesstoltheten til oss lærere at ledelsen i Utdanningsforbundet solgte oss ut. Som representant for mine yrkeskameraters interesser skammer jeg meg over at Utdanningsforbundet aksepterte arbeidstidsavtalen som nå foreligger, uten å gå til streik for sine medlemmers interesser.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre alle lærere til å stemme nei til arbeidstidsavtalen når den nå skal til uravstemning. Deretter kan vi reise oss stolt og fortsette kampen mot KS.    

Mer tid til å se hver elev
Det begynte i 2003. Uten å bli spurt fikk vi KS som forhandlingsmotpart. Siden den gang har KS tatt litt og litt av vår planleggingstid, bundet den opp og gradvis begrenset muligheten til å være en best mulig lærer, og det i et yrke der man ikke kan unngå å bære med seg samvittigheten for det man må utrette hver dag. Det handler selvsagt om tid og mulighet til å tilrettelegge tilpasset opplæring, men også til å kunne se og vise interesse for hver enkelt elev.

Av og til skulle jeg ønske at det var de mektige i KS, midt i sine fleksible arbeidstidsavtaler og dyre hotellkonferanser om visjonære kvalitetsmål for lav økonomi, som møtte øynene til de unge som må gis tid til å bli sett hver dag. Stadig har byråkratiseringen og resultatpresset i skolen økt arbeidsbelastningen, fysisk og mentalt, på bekostning av bredde, mennesker og kvalitet.

Til beste for elevene på kort sikt, med håp om at galskapen ikke kunne fortsette, har mange ufrivillig innordnet seg KS. De som jobber i læreryrket vet hva dette har kostet, har kjent på maktesløsheten når bøtten som ikke kan slippes gradvis fylles med litt mer vann.

Det er mange år siden lærerne hadde en arbeidstidsavtale som strakk til i tid. I tillegg har det kommet nye krav om dokumentasjon og kontroll oppå nye oppgaver utenom undervisningstid. Skolekutt i mange av landets kommuner har økt arbeidsmengden, blant annet med større elevgrupper.

Et uvanlig yrke
Mange lærere jobber i dag langt mer enn 1687,5 timer i året, og det uten kompensasjon. Læreryrket er dessuten spesielt ved at det uunngåelig flyter over i fritiden, særlig i perioder med mye retting, utviklingssamtaler, halvårsrapporter, foreldremøter og så videre. Undersøkelser viser at en av de viktigste årsakene til at 37.000 utdannede lærere ikke lenger jobber i skolen, er fordi de er i en livssituasjon som ikke gjør det mulig. Det som samtidig hjelper mange å stå i yrket er en relativt fleksibel arbeidstid og undervisningsfrie perioder når elevene ikke er på skolen, slik at man kan hente seg inn og ajourføre arbeid.

Foran årets lønnsoppgjør så vi lærere ikke bare et åpenbart behov for lønnsøkning etter et stort etterslep, men også en ny arbeidstidsavtale som sikrer bedre tid til å utføre jobben vår, altså mer planleggingstid enn i dag.

– Hvis ikke det kommer denne gangen, klarer jeg ikke å stå i yrket lenger, har jeg selv hørt slitne lærere si med tårer i øynene.

KS sitt sanne ansikt
Så kom KS med et tilbud. Det tilbudet var som kjent en ren provokasjon hvor de krevde full kontroll over lærernes arbeidstid, frarøvelse av forhandlingsretten og et lite gunstig ukomprimert arbeidsår. Med dette viste KS sitt sanne ansikt, men endelig reiste lærerne seg. Det måtte til for å kunne overleve som profesjon. Aldri har vi sett et lignende engasjement, samtlige lærere stod samlet mot KS. Læreropprøret som var i emning virket sterkt nok til å påvirke, på sikt velte KS og vinne tilbake en sentral arbeidstidsavtale.

Det er da så ufattelig ubegripelig at når samtlige lærere endelig står klar til å vise makt mot KS uten å rikke seg, etter å ha tapt litt og litt i ti år, da klarer jammen KS å frarøve oss enda litt mer, nok til at vi står igjen med en arbeidstidsavtale som vil gi mindre fleksibilitet og flere dyktige lærere på flukt. Når lærerne endelig for første gang på lenge nekter å nikke, da gjør våre forhandlingsledere det uten å lytte til sine egne medlemmer. Noe av det vi tapte denne gangen var følgende:

  • Arbeidsårets totale lengde fastsettes ikke lenger sentralt, men lokalt
  • Selv om man i yrkets egenart i perioder må jobbe mye kveldstid, eller kan trenge en pause på dagen etter en hel dag med undervisning før kvelds- og/eller helgearbeid, blir det 7,5 timer tilstedeværelsesplikt på skolen hver dag
  • Dårligere betalte vikartimer (noe man ofte tar i sin egen planleggingstid når eksterne vikarer er vanskelig å oppdrive)
  • Åpning for fire kurs- og planleggingsdager ekstra, utenom elevenes arbeidsår
  • 3,3 % total lønnsramme, som bare delvis tar igjen et stort etterslep
  • Lokale forhandlinger for deler av lønnen

Kampen er ikke over
Vi er blitt sviktet igjen. Jeg er så sint at jeg skjelver, men denne gangen skal vi ikke møysommelig pakke ned parolene til neste gang.

Jeg vil oppfordre alle lærere til å stemme et rungende nei til arbeidstidsavtalen. Uansett om det fører til at vi blir framstilt som misfornøyde sutrekopper igjen, så skal vi kjempe for at våre elever i framtiden får en trygg og god fellesskole. Det handler om vår egen stolthet for den viktige jobben vi gjør hver dag, våre barn og samfunnet de skal skape og vokse opp i.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

10 kommentarer på Lærerkampen mot KS er ikke over

  1. AvatarKristin Krodo Gudem // 2014-05-28 kl 22:32 //

    Takk! Et sannferdig bilde av hva veldig, veldig mange av oss føler og mener i disse dager!

  2. AvatarPål Hjermstad // 2014-05-29 kl 01:24 //

    Flott innlegg. Kjenner meg godt igjen i den frustrasjonen og skuffelsen
    innlegget ditt beskriver. Når du bruker begrepet planleggingstid, regner
    jeg med at du mener «skjermet tid» til eget for- og etterarbeid og
    faglig oppdatering, og ikke minst råderetten til i større grad selv å
    avgjøre hvordan denne tiden best kan utnyttes til å gjøre en best mulig
    jobb for sine elever. Fra meg blir det naturligvis et rungende NEI i uravstemningen!

  3. Avatar$23036405 // 2014-06-07 kl 11:54 //

    Ikke ofte jeg stemmer i rødes ytringer, men her er vi visst far beyond partipolitikk…

  4. AvatarGeir Erik Øvrebø // 2014-06-14 kl 15:51 //

    Det er endel misforståelser ute å går her. Det skrives at lærerne har tapt at arbeidsårets lengde har kan fastsettes lokalt. (Det gjentas to ganger, som om det var to forskjellige punkter). Dette kunne også bestemmes lokalt i forrige avtale, samt at også leseplikten kunne bestemmes lokalt. Lærerne har altså vunnet tilbake sentral bestemmelse om leseplikt. Det er også satt et tak på fire dager i ny avtale, noe som ikke var tilfelle i den forrige.

    Det er også merkelig at når lærerene får mer enn snittet i kommunal sektor så beskrives dette som et tap.

    Lokale forhandlinger om lønn har også vært praksis i mange år og er ikke et tap, men opprettholdelse av gammel ordning.

    Med et perspektiv hvor status quo blir sett på et tap så er det vanskelig å bli fornøyd.

    Når det gjelder åpenbare forverringer i avtalen, så er det i forhold til de 7,5 timene man skal være på skolen. Mindre fleksibilitet er selvsagt dårligere, det uttrykker også en mistillit til at jeg gjør jobben. På den andre siden så er jeg er jeg allerede nå på skolen i snitt minst 7,5 time til dagen, det vil være lettere å argumentere for overtid på sene møter, samt at jeg nå vil kunne kreve 30 minutts betalt pause midt på dagen. Jeg er også spent på hvordan arbeidsmiljølovens bestemmelser om fleksibel å kunne jobbe hjemme vil slå ut. Avtalen åpner derfor for noen muligheter samtidig som den har svært lite praktisk betydning for meg personlig.

    Utdanningsforbundet har gått til streik ved i allefall de to siste oppgjørene uten at det har hjulpet oss mye, hva «nei» siden tror vi kan vinne ved å starte streik i sommerferien er over min fatte evne. Håper bare at det ikke er jeg som må avslutte ferietur for å sitte streikevakt.

    • AvatarInge Abrahamsen // 2014-06-15 kl 02:10 //

      Hei. Jeg forsvarer din rett til å være uenig, men at det handler om misforståelser vil jeg benekte. Det er bevisst fra min side å nevne åpning av fire dagers utvidelse av arbeidsåret og at arbeidsårets lengde dermed bestemmes lokalt i to punkter. Det at man har åpnet ventilen for å tukle med lærernes komprimerte arbeidsår er en radikal endring som gir konsekvenser for hva som ligger på forhandlingsbordet i framtiden. Om jeg kjenner KS rett, er dette en lillefinger på armen.

      Så til at jeg mener at lokale bestemmelser generelt er et nederlag, selv om det har vært åpning for det fra før. Jeg mener at når man skal ta standpunkt til arbeidstidsavtale, bør det gjøres i kontekst med utviklingen i skolen fra KS kom inn i 2003, noe jeg viser til i artikkelen. Jeg mener også at det må ses i sammenheng med hva KS vil, altså det «tilbudet» de kom med inn i årets forhandlinger. Videreføring og utvidelse av lokale bestemmelser er videreføring av fagforeningsknusing. Status quo er et tap fordi det har ført til lærerflukt og dårligere grunnlag for kvalitet. I framtiden blir det svært krevende å være lokal tillitsvalgt, der man på arbeidsplassen skal finne løsninger på stadig mer uten sentrale bestemmelser i ryggen. Mange rektorer ser de rette behovene, men rådmenn og lokale politikere som stadig må kutte med dårlig kommuneøkonomi utøver et press som går løs på arbeidsmiljølov og opplæringslov.

      At man som lærer skal måtte forhandle lokalt og kjempe for å kunne gjøre jobben sin best mulig er ydmykende for vår profesjon. Det er en mistillit som er vond og vanskelig når man ofrer mye av seg selv i ærlig hardt arbeid.

      For meg personlig blir det heller ingen forskjell når det gjelder de 7,5 timene. Jeg går nesten aldri fra jobb før kl. 16.00, i tillegg til at jeg jobber en del i helgene. Det er den nedlatende mistilliten og hensynet til at man i ulike livs- og familiesituasjoner blir fratatt muligheten til å stå i et uvanlig og krevende yrke som et problemet. Som tillitsvalgt føler jeg et ansvar for å ivareta fleksibiliteten for dem som trenger den for å stå i et viktig yrke i sin livssituasjon.

      Det jeg forresten glemte å nevne er fratrekket av redusert undervisning for en gruppe av seniorene.

      • AvatarGeir Erik Øvrebø // 2014-06-15 kl 08:12 //

        Det er jo nettopp det som er poenget. I forrige avtale hadde man mulighet til å utvide arbeidsåret opp til normalt arbeidsår dersom begge parter var enige om dette lokalt, man hadde også mulighet til å endre andre forhold slik som leseplikt ettersom alle avtaler i prinsippet skulle være lokale, den sentrale var i utgangspunktet kun veiledende. Nå er dette sterkt reversert og det er kun utvidelse av skoleåret tilbake. Denne muligheten er også begrenset i forhold til i forrige avtale.

        Les selv s. 1 og 2

        https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tariff/Lonn_Arbeidsvilkaar/sfs2213.pdf

        Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet har gjennom flere år kjempet for å få arbeidstidsavtalen sentral i motsetning til den lokale vi har hatt gjennom de siste årene. Når en nå har fått dette til med unntak av et punkt, så kan man ikke si at dette er et tap.

        Det er to negative punkt, mindre fleksibilitet til hvilken pult du skal bruke til å forberede undervisningen og dårligere overtidsbetaling.

        Dårligere seniortiltak oppveies i stor grad ved at nyansatte har fått bedre vilkår.

        På den positive siden er at læreren har bedre sikret tid til for og etterarbeid og de har fått mer i lønn enn snittet i kommunen.

        Det som svekker lærernes videre kamp er at de negative punktene kun rammer læreren og ikke rammer eleven. Det betyr at hvis vi kommer i ny konflikt så vil fokus være endret i forhold til i vår hvor fokus var på å sikre elevene godt forberedte lærere. Det vil ikke være et argument videre.

        Hvis «nei siden» hadde forholdt seg til avtalene slik de er skrevet og hadde holdt seg til å kritisere de punktene som i realiteten er blitt dårligere, så hadde medlemmen hatt er mye bedre grunnlag til å fatte rett avgjørelse.

      • AvatarHeine Øvredal // 2014-06-15 kl 08:14 //

        Ja, det er dessverre nå slaget står. Danmark stod uten ..eh..14 % av lærerne da røyken la seg der, etter mye samme prosessen. Der var det vel sosialdemokratene som svingte øksa, så politisk farge er ikke relevant. Penger er det.Trist å se at så mange sover i denne saken. Politikerne gjemmer seg til de MÅ ut. Fristen for å stoppe dette er 18.juni kl.23.59.. En uketime endring/ pålagt vikertime o.l., tilsvarer vel ca 2mrd, så det er mye å tjene på å være kreativ og kynisk – dessverre. Er du medlem i udf eller kjenner du noen som er det, så ta ansvar for barna våre og bli aktiv. Nå.

        • AvatarGeir Erik Øvrebø // 2014-06-15 kl 10:19 //

          I Danmark fikk arbeidsgiver full råderett over all tiden til lærerne. Blant annet om hvor mye undervisning den hver enkelte lærer skal ha og hvor mye forberedelse en lærer skal ha. Dette er ikke tilfelle i den Norske avtalen. Tvert i mot er det sikret mer for og etterarbeidstid i den nye avtalen i forhold til den gamle. Den norske avtalen begrenser kun hvor arbeidet skal gjøres. Lederen i danskenes lærerforbund sier at de ville ha akseptert den norske.

          http://e24.no/jobb/danske-laerere-misunner-norsk-avtale/23018192

          Det er heller ikke noe lockout i den Norske konflikten, så det er i det hele tatt få paralleller til den danske konflikten.

  5. Norske partier og politikere svikter skolen og flykter fra ansvar.
    Elever og barn og ungdom rammest mest og skades mest.
    Lærerne bør stå sammen i fagforeninger.

Kommentarfeltet er lukket.