Seksuell vold er mer enn voldtekt

Foto: Alex Proimos

Også en uønsket beføling kan føles invaderende, aggressiv og krenkende. Bevisstgjøring trengs blant ungdom.

Kari Stefansen
Om Kari Stefansen (1 artikler)
Kari Stefansen, sosiolog og forsker ved NOVA.

Voldtekt er et alvorlig fenomen som rammer altfor mange. Derfor er det viktig og riktig at temaet settes på dagsorden slik vi har sett den siste tiden i debatten om «sovevoldtekter». At offentlige myndigheter fokuserer på voldtekt gjennom utredninger, handlingsplaner og tiltak, er også bra og et uttrykk for at det er et samfunnsansvar å forhindre at slik vold skjer, og å hjelpe dem som rammes. Men den store oppmerksomheten voldtekt får, kan bidra til å skygge for at seksuell vold kommer i mange former og at det ikke bare er voldtekt som er en alvorlig krenkelse. Paradokset er at vi i iveren etter å løfte fram det alvorlige og dypt krenkende ved voldtekt, kan komme til å bagatellisere andre typer krenkelser. Dermed står de i fare for å forsvinne under radaren både i forskning, media og i politikken. De blir rett og slett vanskeligere å gjenkjenne som seksuell vold.

Den uønskete befølingen

I denne teksten reflekterer jeg over hva som kan bidra til å synliggjøre alvoret i seksuell vold som ikke representerer voldtekt. Mer spesifikt diskuterer jeg fenomenet uønsket beføling, en type krenkelse som – sammenlignet med voldtekt – ofte forstås som mer av en bagatell. Dette er likevel en krenkelse som rammer mange jenter i løpet av ungdomstida, og det er handlinger som kan være både grovt invaderende og svært aggressive. Utgangspunktet er en nylig publisert artikkel om temaet som jeg har skrevet sammen med Ingrid Smette og Dagmara Bossy.[1] I materialet vi analyserte, så vi at uønsket beføling kommer i flere former, og vi ønsket å begrepsfeste dem slik at handlingene blir gjenkjennbare som krenkelser, men uten å presse dem inn i store og formelle kategorier som kan virke fremmedgjørende, slik sosiologen Willy Pedersen har kommentert når det gjelder ungdom:

«Det språket ungdommene kanskje har lært av helsesøstre eller lærere, med begreper som overgrep og voldtekt, skaper ikke orden og mening i deres egne erfaringer. Dette språket er ofte formelt, overskytende, livløst når det gjelder det de selv erfarer. Derfor kan opplevelsene også bli liggende i mørke.»[2]

Hverdagsspråkets begreper om «tafsing», «klåing» og «fingring» er heller ikke brukbare, de bidrar nettopp til bagatellisering. Vi ser bare handlingen, ikke krenkelsen, at noen tar seg til rette overfor en annen. Det vi trenger er begreper som både får fram hva slags handlinger det dreier seg om, og det krenkende ved dem.

Vårt perspektiv har vært at uønsket beføling ikke bare rammer den enkelte jente, men også jenter som kjønn. Fenomenet uønsket beføling bidrar nemlig til å opprettholde en kultur hvor jenter har mindre rett til kroppsbeskyttelse enn gutter og til en latent frykt for å rammes av mer alvorlige former for overgrep.

I hvilken forstand er uønsket beføling krenkende? Er alle former for uønsket beføling krenkende, og hvor går grensen mellom uønsket beføling og voldtektsforsøk?

Uønsket beføling som seksuell vold

Uønsket beføling kan ses som en form for seksuell vold, forstått som seksuelle handlinger som skjer gjennom tvang, trusler eller annen maktbruk, eller hvor utøveren burde ha skjønt at handlingen ikke var ønsket. Seksuell vold er videre en bestemt form for krenkelse, noe juristen Tove Stang Dahl har formulert svært godt.[3] I hennes forståelse er seksuell vold handlinger som krenker kjønnsfriheten, det vil si den retten vi alle har til være i fred og til selv å bestemme hvor langt vi vil gå i en seksuell situasjon. For Dahl er seksuell vold også et angrep mot kjønnsæren – «et gammelmodig, men godt begrep for sentrale sider ved en persons identitet, selvrespekt og omdømme». Dahls begrep om seksuell vold omfatter dermed ulike typer av handlinger, fra voldtekt til uønsket beføling. Det handlingene har til felles, er at de representerer en krenkelse av den samme grunnleggende retten til kroppsbeskyttelse, og at de rammer våre mest sårbare sider – hvem vi er for oss selv og andre.

Begrepet om seksuell vold er kjønnsnøytralt, det vil si at det rommer krenkelser som rammer og begås av både kvinner og menn. Andre former for krenkelser, som fysisk vold eller psykisk trakassering, representerer ikke krenkelser av kjønnsfriheten og faller derfor ikke inn under denne definisjonen av seksuell vold. Begrepet er imidlertid ikke til hinder for å forstå den seksuelle volden i et kjønnsperspektiv og som uttrykk for og middel til mannlig makt. Et perspektiv som er høyst relevant når vi snakker om uønsket beføling. Noen forskere hevder dessuten at det kan være særlig viktig å fokusere på «små» og hverdagslige hendelser, nettopp for å få fram den kjønnede makten seksuell vold representerer.

Et poeng i denne sammenhengen er at det å snakke om hierarkier av krenkelser, hvor noen krenkelser er mer alvorlige enn andre, kan være problematisk. Hva som er alvorlig og mindre alvorlig har med konteksten å gjøre. En presumptivt mild krenkelse kan være svært alvorlig hvis den skjer i en kontekst der alvorlige krenkelser har skjedd før. Den engelske sosiologen Liz Kelly beskriver dette som at det vi anser som typisk (beføling og seksualisering) og mer sjelden mannlig aggresjon (voldtekt) «shade into one another».[4]

Tre typer uønsket beføling

I den omtalte artikkelen analyserte vi unge jenters beskrivelser av hendelser de selv hadde opplevd og som de betraktet som enten uønsket beføling eller voldtektsforsøk. Beskrivelsene var hentet fra en stor og representativ spørreskjemaundersøkelse blant avgangselever i videregående skole[5], noe som gjør at vi kan anta at vi har fanget opp bredden i hendelser som representerer uønsket beføling. Vi avgrenset analysen til hendelser hvor utøveren var en jevnaldrende gutt som var en venn eller en bekjent av jenta.

Analysen ga grunnlag for å skille mellom tre typer av uønsket beføling, som vi begrepsfestet som seksualisert invadering, utprøvende beføling og aggressiv beføling, og som jeg beskriver i det følgende. I analysen la vi vekt på om handlingen skjedde i en typisk sjekkesituasjon eller ikke og om handlingen var kortvarig eller av mer vedvarende og aggressiv karakter.

Tanken bak begrepsfestingen var å binde sammen de bildene av uønsket beføling som framtrer gjennom det uformelle hverdagsspråket, med sitt fokus på handlingene det dreier seg om, og de overordnede, formelle begrepene, med sitt fokus på makt- og krenkelsesaspektet. Vi ønsket også at begrepssettet vi utviklet skulle bidra til en fordypet forståelse av fenomenet – av hva det «er» og hva det «gjør», det vil si kunnskap som kan gi retning til forebyggende arbeid blant ungdom.

Seksualisert invadering

En form for uønsket beføling er det vi har kalt seksualisert invadering. Seksualisert invadering dreier seg om hendelser som skjer i forbifarten, og som regel i påsyn av andre. En typisk arena er skolegården. Men det skjer også på fester. Følgende sitater er illustrerende for hva slags hendelser dette dreier seg om:

«En klassekamerat tok meg på brystene. Det var ganske åpenlyst; midt i gangen på skolen.»

«Det var ofte slike folk på de festene jeg var på i 13-årsalderen og mange klådde og lignende.»

«Var på en fest og skulle passere en gutt som la hånda i skrittet mitt.»

Det som skiller disse hendelsene fra andre former for uønsket beføling, er det framvisende aspektet, at handlingene er ment for andres blikk. At det kan være flere gutter involvert, styrker denne fortolkningen. Andre forskere har påpekt at denne formen for uønsket beføling fungerer som en form for sosial kontroll som opprettholder hierarkier mellom gutter og er et viktig element i reguleringen av seksuelle identiteter mellom tenåringer: Hendelsene bidrar til å opprettholde et heteroseksualisert ideal om (aggressiv) maskulinitet. En annen fortolkning, som ikke utelukker den først nevnte, er at (noen av) hendelsene er umodne uttrykk for romantisk eller seksuell interesse fra guttens side.

Uansett fortolkning representerer seksualisert invadering seksuell vold fordi handlingene krenker retten til kroppsbeskyttelse. Den seksuelle handlingen er uønsket fra jentas side og definerer henne som seksualisert kropp.

Utprøvende beføling

En annen form for uønsket beføling er det vi har kalt utprøvende beføling. Utprøvende beføling har en annen karakter enn seksualisert invadering, og det er mer åpent om alle hendelser representerer en krenkelse av retten til kroppsbeskyttelse. Den typiske arenaen for disse hendelsene er festen, det vil si en arena der seksuelle og romantiske framstøt er forventet og ofte imøtesett. Her er noen eksempler:

«Han prøvde seg bare, var ikke stort. Han ga seg med en gang, da jeg sa ifra.»

«Han tolket ‘signaler’ som jeg ikke sendte ut – misforståelse.»

«Jeg og en gutt/mann, vi var venner. Var egentlig ‘greit’ fordi det ble avsluttet når jeg sa stopp at det ikke var greit, men jeg måtte si ifra. Da stoppet alt, men er fortsatt venner.»

Utprøvende beføling handler i vår fortolkning om situasjoner der hans berøring uttrykker seksuell eller romantisk interesse, men hvor hun responderer negativt og han stopper. Handlingene framstår i mange tilfeller som klønete seksuelle framstøt. Slik sett er disse hendelsene en stadfestelse av et velkjent heteroseksuelt script for seksuelle invitter, hvor det påligger gutten å være den initierende part, noe som også gjør ham sårbar for hennes avvisning. Samtidig er mange av hendelsene preget av en dobbelthet, de synliggjør jenters sårbarhet for å bli krenket mer alvorlig. At mange jenter uttrykte lettelse over at «det gikk bra» er et tydelig tegn på dette. Noen forskere har derfor anvendt begrepet latent vold om denne typen hendelser.

Aggressiv beføling

En siste form for uønsket beføling er det vi har kalt aggressiv beføling. Aggressiv beføling representerer en åpenbar krenkelse av retten til kroppsbeskyttelse. Festen er en vanlig arena for disse hendelsene, men også andre arenaer forekommer. Alkohol er et innslag i mange tilfeller, men slett ikke i alle. Her er befølingen ledsaget eller muliggjort av en type tvangshandlinger som ikke er tilstede når befølingen har en mer utprøvende karakter, som bruk av fysisk makt, frihetsberøvelse eller utnyttelse av jenter som ikke kan beskytte seg selv fordi de sover eller er fulle. Det siste er et viktig poeng: det er en særlig form for aggressivitet å ta seg til rette overfor noen som ikke kan samtykke. Vi inkluderte også hendelser der det aggressive elementet handler om graden av pågåenhet: han tar ikke et «nei for et nei», men utsetter henne for en vedvarende krenkelsessituasjon. Følgende sitater er illustrerende:

«Plutselig lå han over meg. Presset meg ned i gulvet. Jeg kunne nesten ikke røre meg, han fikk meg til å beføle han og runke han mot min vilje. Han var klar over at det var mot min vilje.»

«Jeg var veldig beruset og hadde sovnet i en seng. Jeg våknet av at en kom inn mens en annen gutt hadde hånden ned i buksen min. Tror han kom inn og fikk stoppet det, men har aldri fått svar på det.»

«Bestekameraten til fetteren min befølte meg da vi sov hos fetteren min. Jeg sov, men våknet av det og torde ikke si noe.».

Begrepet aggressiv beføling kan bidra til å understreke alvorligheten av denne typen krenkelser, men på en måte som fastholder at det handler om beføling og ikke voldtektsforsøk eller voldtekt. Når det er sagt, kan grensen mellom aggressiv beføling og voldtektsforsøk være vanskelig å trekke.

Voldtektsforsøk

For jentene i vår studie så det ut til at betegnelsen voldtektsforsøk ble reservert hendelser der hans intensjon var penetrerende sex og ikke «bare» beføling. Dette var noe de leste ut av graden av pågåenhet og maktbruk fra hans side. Her er tre illustrerende eksempler:

«Var på en fest da en bekjent ville ha meg til å legge meg ned for å slappe av sammen med han. Dette førte til at alle klærne kom av, og denne bekjente ville ligge med meg mot min vilje.»

«Han tok av meg klærne oventil mot mitt ønske og befølte meg på brystene og ellers på kroppen. Prøvde å rive av meg buksene, men jeg fikk hindret han og kommet meg unna situasjonen. Hendte alene hjemme hos han, ingen andre tilstede.»

«Vi var på en fest. Drakk og flørta. Men jeg ville ikke ha sex, det ville kameraten min. Han begynte å beføle meg, og jeg sa nei, men det hjalp ikke. En venninne hjalp meg vekk fra ham (…).»

Noen jenter la også vekt på at han totalt endret karakter, at han «ble som en annen person».

Bevisstgjøringsarbeid er viktig

Analysen jeg har presentert her er basert på det vi kan kalle et offersentrert perspektiv. Utgangspunktet for begrepsfestingen av ulike former for uønsket beføling og av forskjellen mellom uønsket beføling og voldtektsforsøk, har vært unge jenters egne kategoriseringer av handlinger. Det vår analyse tilføyer er en systematisering av hendelser med utgangspunkt i hvor de skjer og hva slags maktbruk som er involvert. Begrepene vi har utviklet kan dermed bidra til få fram sider ved hendelsene som ikke er åpenbare verken for de som rammes, de som står bak krenkelsene eller de som blir vitne til eller hører om dem. Perspektivet vi utgikk fra i analysen er viktig å minne om. Uønsket beføling kan oppleves som mer eller mindre alvorlig, men representerer uansett en krenkelse av jenters rett til kroppsbeskyttelse. Det er i denne betydningen uønsket beføling er seksuell vold. Å bevisstgjøre ungdom om det krenkende ved uønsket beføling, er en viktig samfunnsoppgave. Begrepene vi har utviklet kan være et utgangspunkt for å få ungdom – og særlig unge gutter – i tale om hvor grensene går og hvorfor handlinger kan være dypt krenkende selv om de ikke var ment sånn.

 


[1] Stefansen, Kari, Smette, Ingrid og Bossy, Dagmara (2014): Angrep mot kjønnsfriheten: Unge jenters erfaringer med uønsket beføling. Tidsskrift for kjønnsforskning, 38(1):3-19.

[2] Pedersen, Willy (2005): Nye seksualiteter. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 274)

[3] Dahl, Tove Stang (1994): Pene piker haiker ikke. Oslo: Universitetsforlaget. (sitat fra side 204)

[4] Kelly, Liz (1988): Surviving sexual violence. Cambridge: Polity Press, (sitat fra side 75)

[5] Mossige, Svein og Stefansen, Kari, red. (2007): Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo: NOVA, rapport 20/7.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Hei, Fine refleksjoner. Har dere noe tall på trakasering av gutter? Jeg vet denne undersøkelsen fra NTNU gir oss tall som viser at begge kjønn opplever seksuelltrakasering omtrentlig likt. http://voldtattmann.files.wordpress.com/2013/05/resultatrapport-seksuelltrakasering-i-vgs-ntnu.pdf

    • Kari Stefansen

      Kent, takk! Nei, vi har lite materiale om trakassering av gutter. Men viktig tema som det bør forskes mer på. Kjenner ikke studien til NTNU.

      • Den undersøkelsen jeg linket til er fra 2008, men har hørt at NTNU gjør en lingnende undersøkelse i disse dager og at ressultatet lingner veldig på det de kom frem til i 2008. Nemlig at fordelingen mellom kjønnene er nesten 50/50 i opplevelsen av å bli seksuelt trakkasert.

        • Jeg har INGEN problemer med å tro på det. Jeg har vokst opp med mange jenter rundt meg og har opplevd å bli tafset på selv av jenter. Ufrivillig. Det har til og med gått så langt at jeg en gang slo til ei med knyttet neve. Da var jeg en 11-12 år gammel og hun var 15. Jeg og søsteren hennes og en venninne av meg satt i en kampingvogn og pratet sammen. Hun kom inn og satte seg på sofaarmlenet ved siden av meg og begynner å tafse på innsiden av låret mitt – uten at jeg har sagt eller gjort noe som skulle ha invitert henne til å tro at det var noe velkomment. Jeg tok vekk hånden hennes et par-tre ganger. Så ba jeg henne om å slutte. Etter noen ganger til ble jeg sint og sa surt ifra om at hvis hun gjorde det en gang til så visste jeg ikke hva jeg kom til å gjøre. Hun gjorde det en gang til og jeg slo til henne på kinnet med knyttet neve uten å tenke. Jaggu ble jenta sint… Søsteren hennes og venninne holdt henne tilbake og fikk henne til å gå.
          På barneskolen var det jentene som oftest løp og tafset guttene i baken. På tre av i alt seks barneskoler jeg har gått på har jeg opplevd at jenter har åpnet guttenes garderobe for å «se». En gang i tredje eller fjerde klasse var det en gutt som fikk håndkleet sitt revet vekk også. Han turte ikke gå inn i timen etterpå. Han sto utenfor og gråt.
          Det er en myte at det bare er jenter som utsettes for uønsket beføling. Så jeg har ingen problemer med å tro at den fordelingen går likt begge veier.

          Det som er så trist er at fokuset er på gutters overgrep mot jenter. Ikke på enkelte personers overgrep mot andre personer.