Innlegget er undertegnedes appell 1. mai på Youngstorget.
Våre medlemmer i Stavanger går streikevakt på den syvende måneden. Utgangspunktet for streiken er enkel: NHO Logistikk og Transport og arbeidsgiveren Risavika Terminal utenfor Stavanger nekter å inngå tariffavtale om lossing og lasting av skip. De vil bruke skipsmannskapet med lave lønninger til dette arbeidet. Den slags sosial dumping aksepterer vi ikke.
Vi kommer ikke til å gi oss. Vi kommer til å stå på til NHO og Risavika Terminal undertegner tariffavtale.
Vi har utvidet konflikten og tatt ut Tromsø og Mosjøen i sympatistreik. I Tromsø er havnearbeiderne utestengt fra havna og arbeidsgiverne har satt inn streikebrytere for å utføre losse- og lastearbeidet.
Vi har derfor innhentet internasjonal støtte, slik at skip som anløper Risavika vil bli møtt av blokade eller andre aksjoner i havnene i Nord-Europa.
For et par uker siden, startet vi boikott av Holship i Drammen havn, også her fordi bedriften nekter å inngå tariffavtale for losse- og lastearbeidet. Holship vil bruke sine egne ansatte og skipsmannskapet for å utføre arbeidet. Vi kan ikke godta dette; havnearbeiderne har fortrinnsrett til arbeidet, både etter tariffavtalen og etter ILO-konvensjon 137, det vil si etter en FN-konvensjon som Norge har ratifisert.
NHO, Bedriftsforbundet og arbeidsgiverne har forsøkt å få boikottene dømt ulovlig både i Arbeidsretten og i sivilrett. Arbeidsgiverne har tapt disse sakene og alle tilsvarende rettsprosesser de siste 17 år. Norske rettsinstanser bekrefter med andre ord at bruken av boikott som kampmiddel for å få opprettet tariffavtale er lovlig!
Høsten 2012 utarbeidet styret i Oslo Havn, i samarbeid med NHO og arbeidsgiverne i Oslo havn, en hemmelig plan for å angripe havnearbeiderne. Planen ble vedtatt i havnestyret i desember 2012. Planen var hemmelig både for Oslos politikere, som har oppnevnt styret, og unntatt offentligheten. Den inneholder både en mediestrategi og en obstruksjonsstrategi for å provosere fram konflikt i Oslo havn.
Som et ledd i planen startet arbeidsgiverne, med styreleder i Oslo Havn Stilluf Karlsen og havnesjef Anne Sigrid Hamran i spissen, en løgnkampanje i media. De hevdet at havnearbeiderne var høytlønna og late. Dette til tross for at havnearbeiderne i 2013 fikk lavlønnstillegg og må være tilgjengelig for arbeid 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, året rundt.
Planen inneholder en strategi for å kvitte seg med havnearbeiderne og tariffavtalene når havna nå legges ut på anbud. Målet er å kvitte seg med fortrinnsretten slik at lavtlønna skipsmannskap kan overta losse- og lastearbeidet.
Arbeidsgiverne har forsøkt å bringe sakene inn for ESA, EFTAs overvåkingsorgan, med påstand om at organiseringen av arbeidet i havnene og tariffavtalene er brudd på konkurransereglene i EØS-avtalen. ESA har avvist saken. NHO sendte i fjor spørsmål til regjeringsadvokaten om de tariffavtalene, som de sist undertegnet i 2012, er lovlige. Regjeringsadvokaten har også avvist saken.
Tariffavtalene er selve grunnmuren i det organiserte arbeidsliv. Dette er nedfelt i hovedavtalene mellom partene i arbeidslivet. Nå nekter altså NHO og arbeidsgiverne å inngå tariffavtaler. De bryter med andre ord en av de viktigste forutsetninger for det organiserte arbeidslivet.
Ikke bare nekter NHO å inngå tariffavtaler. De forsøker også å kvitte seg med etablerte avtaler. I forkant av året tariffoppgjør sa de opp flere avtaler som de ikke vil fornye i årets oppgjør. Vi har derfor brutt forhandlingene og krever at alle gjeldende avtaler skal reforhandles og fornyes.
Hvis arbeidsgiverne lykkes i sin strategi, vil det ikke bare få konsekvenser for de norske havnearbeiderne. Det vil få konsekvenser for hele det norske arbeidslivet og for havnearbeidere i hele verden.
Vi kjemper for den demokratiske retten til å organisere seg i fagforeninger og til å få opprettet tariffavtale. Det er gjennom det organiserte arbeidsliv og tariffavtalene vi verner våre interesser og videreutvikler velferdssamfunnet.
Havnearbeiderne organiserte seg for over 130 år siden og opprettet tariffavtaler i kampen mot løsarbeid. Det var og er en høy organisasjonsgrad, et stekt samhold og solidaritet blant havnearbeiderne nasjonalt og internasjonalt. De stiller alltid opp for å støtte skipsmannskap som ikke får tariffavtale eller den avtalte lønn. De blokkerer skip til rederne gir seg. Og de stiller opp for andre grupper når det er nødvendig.
Nå er det pay back time: Støtt havnearbeidernes kamp mot sosial dumping og for tariffavtaler!
