Klimapolitikkens skurker og helter

Foto: Manifest

Hva er grunnen til at vi ikke klarer å løse klimakrisen? Hvorfor øker klimautslippene, når alle politikerne vil at de skal ned? Intervju med Erik Martinussen.

Ahmed Fouikri
Om Ahmed Fouikri (4 artikler)
Ahmed Fouikri er student og sentralstyremedlem i Ungdom mot rasisme.

Drivhuseffekten – klimapolitikken som forsvant, Erik Martiniussen, Manifest 2013

– Hva handler boka om?

Drivhuseffekten – klimapolitikken som forsvant handler om hvordan de gode kreftene som sloss for å løse klimakrisen stadig vekk stanses av motkrefter.

Det er nå mer enn tjue år siden Rio-konferansen der verdens ledere lover å gjøre alt i sin makt for å unngå ”farlige klimaendringer.” Til tross for mange gode intensjoner, har veldig lite skjedd på de tjue årene. Skal vi klare å løse problemet, må vi forstå hva vi har gjort feil de siste tjue år, for å gjøre rett de neste tretti. Boken handler om hva som må til for å få slutt på deadlocken i de internasjonale klimaforhandlingene og hva et lite land som Norge kan gjøre. Grunnspørsmålene i boken er hva slags klimapolitikk som fungerer, og hvorfor den ikke iverksettes. For å finne svar har jeg reist til land som Kina, Bangladesh, Tyskland og Sverige. Det er blitt en dokumentarisk bok, en fortelling med både helter og skurker.

 

– Hva er det viktigste du ønsker å fortelle?

At vi har dårlig tid. Mange tjener på å tåkelegge klimadebatten med uvesentligheter. Heller enn å snakke om hva vi gjøre, liker mange å snakke om de som ikke vil gjøre noe. Slik fjernes fokuset fra de viktige spørsmålene. Siden førindustriell tid har gjennomsnittstemperaturen på jorden steget med 0,8 grader, og med mer enn 2 grader nord for 64 breddegrad. Det har gitt mer fordampning og vanndamp i atmosfæren, og lang mer regn. På Grønland og i Antarktis smelter mange hundre kvadratkilometer med is hvert år. Havet stiger. Hovedårsaken til oppvarmingen er forbrenning av kull, olje og gass. 80 prosent av verdens energi kommer fra slike energikilder. Å legge om til en fossilfri framtid er en kolossal utfordring. Det er de fleste enige om. Hovedskillet i dagens klimadebatt går derfor ikke mellom de som vil kutte klimagassutslipp, og de som ikke vil. Det er en marginal konflikt. Hovedkonflikten går mellom de som vil regulere og forby forurensing, og de som heller jobber for et luftslott, i form av et globalt kvotesystem. Lenge mente mange at det viktigste vi kunne gjøre for å stanse klimaproblemet var å skattlegge forurensende energi. Det er viktig. Men ny samfunnsforskning viser at slik skattlegging ikke er så effektivt som mange skulle ønske. Hva gjør vi da? I boken viser jeg at det finnes flere veier til Rom.

 

– Hvordan forteller du det?

Jeg har lagt stor vekt på at dette skal være en lettlest og engasjerende bok. Den skal treffe både de interesserte og de mindre interesserte. Derfor er den fortalt som en historie. Utfordringen har vært å gjøre det abstrakte konkret og menneskelig. For å få det til har jeg fulgt vanlige journalistiske kriterier: Hva handler historien egentlig om? Hvem rammes av klimaendringene og hvem tjener penger på den?

 

– Hvorfor begynte du å skrive denne boka?

Det var ut i fra dyp frustrasjon og selvransakelse. Helt siden Rio-konferansen har jeg på ulike vis jobbet med miljøspørsmål. Jeg ville forstå hvorfor så lite hadde skjedd over så mange år, og hvorfor det ikke ble noe folkeopprør over klimapolitikken. Jeg sitter på flere svar nå, enn da jeg begynte.

 

– Hva har du selv lært underveis?

Mange ting. Da jeg startet med boken hadde jeg noen tanker og ideer om hva som hindret en klimavennlig omstilling. I dag sitter jeg på langt flere svar. Klimakrisen bekymrer meg enda mer enn før. Det er jeg ikke så glad for. Men jeg har funnet mange positive historier også. Den eksplosive veksten i fornybar energi i Tyskland, er en av dem. Det tyskerne har fått til er større enn de fleste forstår.

 

– Hvilke temaer utelot du?

Jeg har utelatt alt snikksnakk om menneskelig psykologi og om klimaskepsis. I den store sammenhengen mener jeg klimaskepsis er et marginalt fenomen. Jeg har også holdt meg unna konspirasjonsteorier om mektige oljeledere som møtes i mørke rom. I stedet har jeg metodisk gått til verks for å avsløre hvordan økonomisk stiavhengighet og administrativ profesjonsmakt påvirker politikken. Gode intensjoner møter vegen i byråkratiet. Vi er vant til å tro at politikken bestemmes av Storting og regjering. Men min research viser at økonomene i finansdepartementet har langt mer innflytelse på politikken enn vi liker å tro. Byråkratiet er svært oljesmurt, for å si det forsiktig.

 

– Hvem i Norge har mest greie på bokas tematikk (utenom deg selv)?

Drivhuseffekten er en av de første norske bøkene som syr klimapolitikken inn i alle deler av samfunnsdebatten. Det må den gjøre. For slik klimakrisen har utviklet seg, angår den alle deler av samfunnet. Den handler selvfølgelig om meteorologi og naturvitenskap. Men i større og større grad handler den også om økonomi og industripolitikk, for ikke å snakke om internasjonal politikk, innovasjon og teknologiutvikling. Man kan ikke forstå klimapolitikk uten å fordype seg i flere fag. Derfor er det også en bok som trekke veksler på litteratur fra flere ulike fagtradisjoner. Jeg har fått hjelp av mange, så her opererer jeg etter prinsippet ingen nevnt, ingen glemt.

 

– Nevn en annen dokumentarbok du vil fremheve?

Jeg er veldig stor tilhenger av Ryszard Kapuściński. Ibenholt klarte jeg nesten ikke å legge fra meg.

 

– Hvilken historisk person burde folk vite mer om?

Alexander Wendt er en av de mest interessante skikkelsene innenfor moderne statsvitenskap. Han viser hvordan anarkiet i internasjonal politikk er skapt av statene selv. Det utslipper seg nå et internasjonalt maktspill om klimapolitikken. Dynamikken minner om dem vi så under den kalde krigen, der stormaktene pushet hverandre til randen av stupet gjennom et farlig rustningskappløp. Nå har vi et like dødelig energikappløp. Ofte snakkes det om at statene opptrer egoistisk og egennyttig. Det er sant. Men Wendt viser at det ikke trenger å fortsette sånn.

 

– Hvilke konsekvenser burde samfunnet vårt trekke av det du skriver om?

To ting: For det første finnes det ingen vei utenom dype og raske kutt i klimagassutslippene i alle industrialiserte land, inklusive Norge. Vi kan dessverre ikke kjøpe oss ut av klimakrisen. For det andre er det viktig å innse at FrP ikke nødvendigvis er den største hindringen for en klimaomstilling i Norge. Det finnes mange ulver i fåreklær her til lands. I boken avslører jeg noen av dem.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.