Vestlig imperialisme baner vei for ukrainske fascister

EU, USA og IMF, med støtte fra Norge, klargjør veien for et vestlig imperalistisk inntog i Ukraina, skriver Joakim Møllersen. Foto: flickr commons

USA og EU kjører en hensynsløs imperialistisk strategi for å vinne politisk og økonomisk kontroll over Ukraina.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (149 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

Da den nå veltede presidenten, Viktor Janukovitsj, droppet en økonomisk samarbeidsavtale foreslått av EU til fordel for en russisk, fylte demonstranter gatene i Kiev og mange andre byer i Ukraina. Protestene startet som en kamp mot økt russisk innflytelse og for en åpning mot EU, men det tok ikke lang tid før liberale studenter med eurostjerner i øynene var i mindretall. Maidanplassen i Kiev ble hjem for misnøyen mot den korrupte Janukovitsj og hans vanstyre.

Fåmannsvelde
Helt siden Østblokkens definitive sammenbrudd har Ukraina blitt dominert av et fåmannsvelde under dekke av et borgerlig demokrati. Noen rikfolk med tette bånd til myndighetene har beriket seg på hasteprivatiseringen av tidligere statlig eiendom. Dette har skjedd samtidig som velferden har blitt bygget ned, arbeidsledigheten har skutt i taket og fattigdommen like så.

Ingen politikk for folket
Den folkelige misnøyen har dessverre få relevante politiske bevegelser å lene seg til for øyeblikket. Det største partiet i parlamentet er Janukovitsj’ Regionspartiet, deretter følger den nylig løslatte Julia Tymosjenkos Fedrelandspartiet, den pensjonerte tungvektsbokseren Vitaly Klitsjkos UDAR, fascistpartiet Svoboda og Kommunistpartiet.

Fedrelandspartiet tapte det forrige valget og måtte gi presidentstolen tilbake til Janukovitsj, etter at partiet og deres ledere fortsatte trenden med personlig berikelse og maktkonsentrasjon rundt oligarkene. En bokser som ser til snitt til å ta steget mot toppen av politikken og et høyreekstremt parti hvis ledelse har blitt erklært uønsket i USA og fordømt i EU grunnet sin antisemittisme, er heller ikke mye å trakte etter. Kommunistpartiet, som har blitt en konservativ organisasjon for sentralbyråkrati og sovjetnostalgi, stemte for antiprotestlovene til Janukovitsj i januar og er for homolover à la de i Russland. Fagbevegelsen har blitt undertrykket ved hjelp av politimakt og begrenset streikerett i lengre tid, og er derfor svak.

Dansegulv for ytre høyre
I kaoset som har oppstått har derfor politisk opportunisme blant etablerte politiske aktører og deres støttespillere i inn- og utland dominert. Det har gitt seg utslag i at den politiske eliten i opposisjon mistet kontroll over demonstrantene, hvor de høyreekstreme ble stadig mer dominante.

Da opposisjonspartiene trodde de hadde avklart konflikten ved å avtale nyvalg og omgjøring av grunnloven med Janukovitsj, ble dette avvist av demonstrantene. Opposisjonspolitikerne måtte snu og kort tid etter var presidenten forsvunnet. Mistilliten til de etablerte følges naturligvis av andres inntog. Med venstresida nede for telling har ytre høyre fått et dansegulv.

Fascister i regjering
Minst 88 mennesker er drept etter at protestene begynte, de fleste demonstranter. Mye av hendelsesforløpet er uklart, men fraksjoner av demonstrantene så sitt snitt til å eskalere volden og få den til å vedvare. Væpnede grupper fra ytre høyre, som Pravij Sektor, har drevet konflikten i den retningen hvor de føler de er på hjemmebane. Både før og etter Janukovitsj’ har disse organiserte fascistmobbene drevet omfattende volds- og trusselvirksomhet mot homoaktivister, feminister, jøder og venstresideaktivister.

Svoboda, partiet som 1991-2004 het Sosialnasjonalistisk Parti og med nazistsymbolet Wolfsangel som sitt emblem, er nå i regjering. Siden partiet også har sikret seg posisjonen som riksadvokat, er de som drepte politifolk under demonstasjonene garantert straffefrihet, og en etterforskning av drapene på Maidan er avlyst. Partiet jobber også for at Regionspartiet og Kommunistpartiet, som til sammen fikk drøyt 47 prosent av stemmene i 2012, skal forbys. Et parti som er antisemittisk, antidemokratisk, antikommunistisk, ultranasjonalistisk og vil sikre straffefrihet for høyreekstreme voldsgjenger, må man kunne si begynner å nærme seg standarden satt av andre på ytre høyre i mellomkrigstida. Det er ikke sjokkerende at svenske nazister reiste til Ukraina for å gi sin støtte.

Et statskupp
Koalisjonspartnerne til Svoboda er Julia Timosjenkos Fedrelandspartiet. Til sammen fikk de 35 prosent oppslutning, og siden Fedrelandspartiet ble over dobbelt så stort som Svoboda, har de fått lederposisjonen i den nye regjeringskoalisjonen. Maktovertakelsen deres må sees på som et statskupp.

Protestene mot Janukovitsj var i aller høyeste grad legitime, men en demokratisk valgt president (anerkjent av hele Vesten) har blitt jaget fra embetet sitt på et sett som ikke har legitimitet i ukrainsk lovgivning og er erstattet av to partier som tapte valget for ett og et halvt år siden. Denne prosessen og hendelsene som ledet opp til den har blitt støttet moralsk, diplomatisk og finansielt av Vesten. Den sittende koalisjonen var også USAs foretrukne.

Vesten ønsker kontroll over Ukraina
Allerede i desember dro tidligere presidentkandidat i USA, John McCain, til Ukraina sammen med senator Chris Murphy. De representerer hvert sitt av de to store amerikanske partiene og holdt taler om at «nå er vi alle ukrainere» og ga brød til demonstrantene. Storebror på andre siden av Atlanterhavet har også gitt over fem milliarder dollar til opposisjonsgrupper de siste årene.  EU ser på hendelsene som en strålende mulighet for at et land rikt på folk og naturressurser skal tre inn i deres kontrollsfære og bort fra Russlands. Derfor var det heller ingen overraskelse at også Catherine Ashton, EUs representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, dro til Kiev for å hilse på demonstrantene før jul. 

Den vestlige tilnærmingen er ikke ny. I 2008 ville USA ha Ukraina med inn i NATO, og en tilnærming til EU ble også drøftet under Timosjenkos forrige regjering. På Dagsrevyen 12. mars kunne det meldes om at EU skal starte samtaler med den ukrainske regjeringen om en tilnærmingsavtale, og at NATO planlegger det samme.

Økonomisk mareritt
Etter liberaliseringsprosessene som fulgte Sovjetunionens fall, har Ukraina slitt økonomisk. Folketallet har sunket med over 6,5 millioner, 12,6 prosent, siden 1994. Lite jobber, lav lønn og dårlige arbeids- og levevilkår har bidratt sterkt til utvandringen.

De økonomiske problemene har tårnet seg opp og, som det har kommet fram den siste tiden, vil landet i nærmeste framtid ha store problemer med å betjene gjeldsforpliktelsene sine. Ikke overraskende har allerede USA, EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) kommet med forslag til løsning.

Strukturtilpasning i vente
IMFs såkalte strukturtilpasning er liberaliseringsprogrammer som pålegger stater å privatisere og bygge ned offentlig sektor, senke skatter for bedrifter, åpne for utenlandsk kapital og bygge ned beskyttelse av egen industri.

Resultatet har i land etter land vært vedvarende økonomisk stagnasjon, skyhøy arbeidsledighet og millioner av menneskeliv i ruin etter at det sosiale sikkerhetsnettet har blitt revet bort under dem, samtidig som det økonomiske systemet har feilet. Nå venter det samme for Ukraina.

Imperialisme
Dørene åpnes for selskaper fra Vesten til å ta del i ranet av det ukrainske folk, en plyndring som hittil har vært forbeholdt landets egne oligarker. Dette mens industrien og jordbruket ikke lenger kan beskyttes, slik at de veletablerte vestlige selskapene kan ta over det ukrainske markedet, med påfølgende konsekvenser for arbeidsledigheten og produksjonen i landet.

De arbeidsledige vil ikke ha en velferdsstat som kan støtte dem i de vanskelige tidene, og masseutvandringen vil naturligvis fortsette, denne gangen i større grad til Vest-Europa, når Ukraina gradvis kommer inn i varmen. EU vil få enda større tilstrømming av billig arbeidskraft, som igjen vil bli brukt for å presse ned lønninger, bygge ned arbeidernes rettigheter, svekke fagbevegelsen og bygge ned velferdsstatene også i Vest-Europa.

Nedbygging av arbeideres rettigheter
Synes du dette høres rart ut, kan du se på hva som har skjedd i alle de tidligere østblokklandene som har blitt medlem av EU og gjeldstyngede EU-land som Spania, Hellas, Portugal og Irland. Nedbygginga av arbeideres rettigheter og lønninger i EUs rikeste land som Tyskland, Storbritannia, Sverige, Danmark og Frankrike kompletterer historien. Man kan også lese assosiasjonsavtalen som Janukovitsj til slutt sa nei til. Den legger opp til at Ukrainas økonomiske politikk skal samkjøres med EUs og Den europeiske sentralbankens, og det er nettopp disse, i samarbeid med IMF, som har lagt føringene for den katastrofale krisepolitikken vi har sett på kontinentet.

Norges rolle – en skam
De nasjonale lederne i EU, organisasjonens egne talspersoner og toppdiplomatene fra USA skyver kampen for demokratiet foran seg. Om ikke Irak-krigen, bombinga av Libya eller frarøvingen av selvråderetten til de kriserammede landene har overbevist deg om at de høye herrer i USA, EU og IMF setter økonomiske interesser og utviding av egne maktsfærer over demokrati, bør framprovosering og sponsing av en prosess som har ledet til et kupp hvor europeiske fascister har kommet til regjeringsmakt for første gang siden andre verdenskrig være tunga på vektskåla.

Vår egen utenriksminister, Børge Brende, sier til NRK at Ukraina har fått en «veldig god og representativ regjering» og lover økonomisk støtte i samarbeid med EU, USA og IMF. Norge har tatt parti med et styre av nyliberal økonomisk politikk, med innslag av fascisme, fordi det klargjør veien for et vestlig imperialistisk inntog i Ukraina. Det er en skam!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.