Politisk terror i Norge etter 1945

Hvem har stått for den politiske terroren og voldshandlingene i Norge etter 2. verdenskrig?

Frode Nystuen
Om Frode Nystuen (3 artikler)
Frode Nystuen er medlem i SV.

Terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet står alene i sin brutalitet og størrelse. Det er imidlertid ikke første gang det blir utført en politisk motivert terrorhandling på norsk jord. De fleste ble overrasket da det visste seg at det var en norsk høyreekstremist og ikke muslimske fundamentalister som stod bak terrorangrepene, men mistanken mot det høyreekstreme miljøet burde egentlig ha meldt seg straks regjeringskvartalet ble sprengt i lufta. Hvis man ser igjennom samtlige norske erfaringer med politisk motiverte attentat og terrorhandlinger etter 2. verdenskrig, ser man at det høyreekstreme miljøet ikke bare er overrepresentert, men også har brukt vold som et systematisk virkemiddel i sin politiske kamp. Siden slutten av 70-tallet og frem til i dag har høyreekstremister skutt, knivstukket, plantet bomber og planlagt ulike terroranslag mot alt fra barneskoler og 1. mai-tog til antifascister. Vold har vært en foretrukket politisk arbeidsmetode for norske høyreekstremister.

Mossads drap på Lillehammer
Det første kjente politisk motiverte drapet i Norge etter 2. verdenskrig ble riktignok utført av en utenlandsk etterretningstjeneste og ikke norske høyreekstremister. Den israelske etterretningstjenesten Mossad drepte den algeriske kelneren Ahmed Bouchikhi ved en feiltakelse på Lillehammer i 1973. Mossad trodde Bouchikhi var Ali Hassan Salemeh, en av lederne i Svart September, som året i forveien hadde stått bak en massakre på israelske OL-deltagere i München. 1970-tallets Europa ble blant annet preget av mange terrorangrep utført av venstreorienterte grupper. I Danmark utførte en maoistisk sekt, kjent som Blekingegadebanden, flere bankran til støtte for palestinske PFLP. I Tyskland og Italia stod RAF og de Røde Brigader bak en rekke terrorangrep og likvidasjoner. I Norge ble AKP-ml kontaktet av RAF om samarbeid, noe som ble kontant avvist. AKP-ml var tilhengere av væpnet revolusjon, men ikke førrevolusjonære terroraksjoner utført av en revolusjonær elite.

Norsk Front
Derimot var det den norske venstresiden som ble utsatt for de første politiske terrorangrepene i Norge siden 1945. I 1977 ble Oktober bokhandel i Tromsø sprengt av høyreekstremister. I 1979 kastet nynazisten Petter Kristian Kyvik en bombe inn i Faglig-1. mai-fronts 1. mai-tog i Oslo. Bomben ble kastet inn i demonstrasjonstoget fra utenfor Høyres hus, hvor høyreorientert ungdom tradisjonelt hadde demonstrert mot 1. mai-toget. En demonstrasjonsvakt ble hardt skadet i angrepet. Det var den nynazistiske organisasjonen Norsk Front, ledet av Erik Blücher, som stod bak terrorhandlingene på slutten av 70-tallet. Organisasjonen ble oppløst etter angrepet på 1. mai-toget.
Heller ikke 17. mai-togene fikk gå i fred for trusler om høyreekstrem terror. Sagene Skoles 17. mai-tog mottok på starten av 80-tallet stadige trusler om angrep fra nynazister, fordi skolen hadde et høyt innslag av innvandrerelever. I 1985 ble fasaden på Nor moské i Oslo ødelagt av en sprengladning; en kvinne ble skadd i angrepet. Bomben ble plassert ut av lederen av Nasjonalt Folkeparti, en avlegger av nazisten Erik Blüchers Norsk Front. I tillegg til Nor moské, har mer enn 20 religiøse sentre, flyktningeboliger, butikker eid av innvandrere og asylmottak blitt utsatt for brannstifting og sprengladninger fra 1985 og frem til i dag.

I 1981 stiftet flere tidligere medlemmer av Heimevernsungdommen organisasjonen ”Norges Germanske Arme” (NGA). NGA startet sin relativt korte karriere med å stjele flere våpen fra Heimevernet. Etter at politiet kom på ferten av våpentyvene og mistanker om tysting kom opp, ble to av medlemmene i NGA likvidert av sine egne. Den senere godt kjente nynazisten Johnny Olsen deltok i henrettelsen av de to uheldige våpentyvene, som ble tatt av dage med 29 skudd i nakke og rygg. Hva NGA skulle bruke våpnene til utover å drepe sine egne kamerater, kan man bare spekulere i. Olsen ble dømt til 18 års fengsel, men ble sluppet ut i 1993 og fikk anledning til å hive seg inn i kampen mot Blitz-miljøet.

Krigen mot Blitz og drapet på Benjamin Hermansen
Blitz-miljøet hadde tatt opp kampen mot nynazistene på 80-tallet, og ble i 1989 utsatt for det første av i alt tre bombeangrep mot huset. Blitzernes kamp mot nynazistene ble ofte fremstilt i media og av enkelte forskere som en slags gjengkrig mellom to voldelige ungdomsgrupper. Riktignok har Blitz og Antifascistisk Aksjon (AFA) banket opp nynazister ved en rekke anledninger, men stoppet også der. Det er en avgjørende forskjell mellom det antifascistiske miljøet i Norge og høyreekstremistene med tanke på voldsnivå og våpenbruk. Antifascister har aldri brukt skytevåpen eller sprengladninger mot høyreekstremistene, mens høyreekstremistene har brukt dødelige våpen og trusler om bruk av dødelige våpen mer som en regel enn et unntak.

I 1993 fikk de norske høyreekstreme et sjeldent selskap i bruken av terror og attentat som politisk virkemiddel. 11. oktober ble forlagssjef William Nygaard skutt utenfor sin egen bolig. Nygaard overlevde, og politiet fant aldri noen gjerningsmann. Nygaard hadde i 1989 utgitt boken ”Sataniske vers” av Salman Rushdie som hadde pådratt seg en fatwa fra det iranske presteskapet. Også foreleggere av boken var omfattet av fatwaen, og etter all sannsynlighet var attentatmannen enten fra den iranske etterretningen eller en islamsk fundamentalist.
I 1994 og 1995 sprengte nynazister, ledet an av Johnny Olsen, to bomber mot Blitzhuset. Den ene bomben var så kraftig at den blåste ut vinduene på Rikshospitalet, som på denne tiden lå 60 meter unna Blitzhuset. Tilfeldigheter (og en høy mur som bomben satte seg fast i) hindret at ikke flere titalls mennesker ble drept. I følge senere innrømmelser fra Johnny Olsen var nynazistene også bevæpnet med maskinpistoler de planla å skyte blitzerne med. Sannhetsgestalten i Olsens forklaringer kan diskuteres, men både kulehullene fra Olsens Colt 45 og bombene mot Blitzhuset var høyst reelle. Mellom 1994 og 1998 ble antifascister i Oslo og Hønefoss skutt på ved minst fire anledninger, og truet med skytevåpen flere ganger. Den tidligere nynazisten Tom Kimmo Eiternes fortalte til Klassekampen i 2002 at hatet mot Blitz var så sterkt at han og andre nynazister la detaljerte planer om å massakrere rundt 30 blitzere med maskingevær.

Det nynazistiske miljøet ble sterkt svekket på slutten av 90-tallet, blant annet som resultat av antifascistisk motstand. Miljøet brøt fullstendig sammen etter at Boot Boys-medlemmene Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler drepte norsk-afrikanske Benjamin Hermansen i 2001. To måneder før drapet på 15-årige Hermansen, ble en annen norsk-afrikansk mann knivstukket av nynazister i Oslo. Drapet på Hermansen førte til en voldsom mobilisering mot nynazistene. Rekrutteringsgrunnlaget forsvant og mange trakk seg ut av miljøet. To år før det rasistiske drapet i Oslo, ble indiskfødte Arve Beheim Karlsen jaget på Sogndalselva. 17-åringen druknet. Vitner forteller at det ble ropt ”drep negeren!” like før Beheim Karlsen forsvant. To mistenkte ble dømt for vold og trusler, men ingen ble dømt for drap. Det var heller ingen som gikk i demonstrasjonstog mot rasisme.

Hatet mot Islam
Første halvdel av 2000-tallet ble Norge forskånet for politiske attentat og terrorangrep. Tiåret ble imidlertid innledet av de voldsomme terroraksjonene i New York som forandret den politiske debatten i Europa. Angrepene i New York og den endeløse krigen mot terror brakte med seg en debatt preget av frykt og fokus på sivilisasjonskonflikt. Nye høyreekstreme miljøer la de mest upopulære raseteoriene på hylla, og rettet i stedet fokuset mot Europas største kulturelle minoritet, muslimene. Frykten for muslimsk terror hjemme i Norge ble holdt i live av sirkuset rundt den kurdiske mørkemannen Mullah Krekar. I 2006 ble det løsnet skudd mot synagogen i Oslo. Arfan Bhatti, en tidligere torpedo med tilknytning til det pakistanske gjengmiljøet, nå en slags religiøs fundamentalist, ble dømt i 2008 for å ha medvirket til skuddene mot synagogen.
Senere samme år ble en advokat arrestert for å ha skutt med hagle på Hvalstad asylmottak og skadet en 16 år gammel asylsøker. Advokaten forklarte at han hadde blitt påvirket av et leserinnlegg og en samtale med en person fra en innvandringsfiendtlig organisasjon. Litt senere, i august 2008, ble den norsk-somaliske drosjesjåføren Mamel Jamal Shirvac skutt og drept av en passasjer, på Heimdal utenfor Trondheim. Passasjeren var en 26 år gammel mann som var svært aktiv på noen av de samme islamofobiske nettstedene som Anders Behring Breivik. 26-åringen fikk en psykiatrisk diagnose og ble dømt til tvunget psykisk helsevern.

I den senere tid har det også vært flere angrep med dødelige våpen fra høyreekstremister. I oktober 2012 angrep en kjent nazist fra den militante nazisekten Svenska Motstandsrörelsen (SMR) medlemmer av Nye SOS Rasisme med kniv. SMR oppfordret sine medlemmer å bruke kniv mot politiske motstandere. I denne situasjonen måtte aktivister fra Tjen Folket ta sin del av ansvaret for den farlige situasjonen da de tok med seg uforberedte tenåringer hjem til en kjent militant nazist for å konfrontere ham. Uavhengig av den fullstendig mislykkede og uansvarlige aksjonen til Tjen Folket illustrerer denne hendelsen nok en gang hvor villige høyreekstremister er til å bruke dødelige våpen mot sine politiske motstandere. Kniv ble også brukt da to SIAN-sympatisører angrep ungdom utenfor Blitzhuset den 6. september 2013. En 16 år gammel gutt ble knivstukket og punkterte lungen. De to angriperne ble jaget gatelangs og til slutt uskadeliggjort av et titalls blitzere. Hovedgjerningsmannen fikk 2,5 års fengsel for knivstikkingen og andre voldsepisoder.

Et tiår som startet med terrorangrepene den 11. september 2001, ble på sett og vis avsluttet med Anders Behring Breiviks angrep på Oslo og Utøya 22. juli 2011. I stedet for islamistisk terror som mange fryktet, ble terroren utført av en muslimhatende høyreekstremist fra Oslo vest. I norsk sammenheng står Breivik helt alene når det gjelder omfanget av sin aksjon. Men Breivik som høyreekstrem terrorist, faller inn i en norsk politisk tradisjon som har vart siden bombingen av Oktober Bokhandel i Tromsø i 1977. Det høyreekstreme politiske miljøet er i Norge helt ensomme i sin systematiske anvendelse av terror og politiske drap/drapsforsøk på etniske minoriteter og politiske motstandere.

Artikkelen er en oppdatert versjon av en tekst publisert på motmakt.no tidligere.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.