Drømmen om evig liv

Foto: Hal 9000

Oppfinner og visjonær Ray Kurzweil hevder tiden raskt kommer der teknologi kan gi mennesker prefekt helse og stadig bedre egenskaper. Men hvem tjener på ny teknologi?

Elling Borgersrud
About Elling Borgersrud (5 Articles)
Elling Borgersrud er med i gruppa Gatas parlament, som lager samfunnskritisk hiphop og rap. Har også deltatt i gruppa Samvirkelaget

Bokanmeldelse: The Singularity is near av Ray Kurzweil (Viking press 2005).

Kunne du tenke deg evig liv, eller perfekt helse? Kanskje noen ekstra egenskaper vår herre ikke har utstyrt oss med, som sterkere fysisk kropp, bedre hukommelse eller kognitive evner? Denne boka forsøker å sannsynliggjøre muligheten for mennesket til å gå ut over sine biologiske begrensinger. Tidspunktet for dette er beregna til, stadig i følge boka, året 2045. Boka The Singularity is Near har vokst i betydning siden dens utgivelse, dels takket være Ray Kurzweils bok av fjoråret How to create a mind, om forholdet mellom kunstig intelligens og hjerneforskning, og dels Kurtzweils nylige ansettelse som forskningsleder i Google. Men viktigst er nok at boka etterhvert har fått en posisjon som transhumanismens viktigste ideologiske skrift.

Ray Kurtzweil er en oppfinner som blant annet har stått bak de første sample-baserte synthesizerne, OCR-teknologiens første skritt, tekst til tale, og talegjennkjenning. Kurtzweils bok The Singularity is Near presenterer en radikal framtidsvisjon, og Kurtzweils ideer har fått et visst gjennomslag i vitenskapskretser og bortetter. “Singulariteten” i Kurtzweils versjon, er et historisk punkt hvor den teknologiske utviklinga vil endre verden, menneskene, og samfunnsforholda. For Kurtzweil er kunstig intelligens (AI) den viktigste utviklinga, og han ser for seg at den vil overgå biologiske menneskers intelligens, og at menneskeheten dermed vil smelte sammen med datamaskinene og forandre oss sjøl i prosessen. Kurtzweils beskriver en lovmessig teknologisk utvikling som han kaller “the law of accellerating returns”, loven om akselererende avkastning, hvor effektiviteten av teknologien kan tegnes ut på en eksponentiell kurve, i motsetning til den umiddelbart intuitive beskrivelsen om en lineær teknologisk utvikling.

Moores lov er det mest kjente eksempelet på en sånn eksponentiell kurve. Den sier at antall transistorer som kan integreres på én brikke fordobles hver 24. måned. Med andre ord, at datamaskinenes regnekraft forutsigbart fordobler seg annenhvert år. Denne observasjonen blei gjort i 1965, og det blei spådd at den ville holde i ti år til. Den holder fremdeles.

Kurtzweil nevner andre eksempler på eksponentiell vekst, for eksempel utbredelsen av internett-noder, effektiviteten av solcelleteknologi, hastigheten det tar å sekvensere DNA- kode, og en bråte andre. Det er tilogmed eksponentiell vekst i framveksten av eksponentiell vekst, hevder han; for hver utvikling som blir informasjonsteknologi, vil loven om akselererende avkastning slå inn.

Når man finner frekvensen for vekst, kan man regne fram i tid og dermed finne ut når datamaskiner vil ha tilstrekkelig regnekraft til å simulere en menneskelig hjerne. Fra dette punktet vil datamaskinene selv ta over den videre utviklinga, og det i et helt annet tempo enn menneskelige ingeniører og oppfinnere gjorde. Derfor er det umulig å forutse hvordan utviklinga vil bli fra det punktet.

The Singularity is Near presenterer drømmen til transhumanismen – ideen om at vi skal bruke teknologien til å endre mennesket. Evolusjonens neste skritt vil være en bevisst utvikling, håper transhumanismen, hvor vi tar i bruk teknologi som nevrologi, genmanipulering, robotteknikk, og nanoteknologi for å gi mennesker perfekt helse, flere og bedre egenskaper som økt fysisk styrke, bedre hukommelse, syn osv. Og sjølsagt den virkelig store drømmen: å ta rotta på død og alderdom!

Ray Kurzweil ser for seg muligheten til å ta en sikkerhetskopi av tankemønstrene i hjernen, for å kunne laste dem over i en ny kropp hvis man skulle utsettes for en dødelig ulykke. Eller man kan velge å slett ikke ha en kropp, og bare leve livet i datamaskinene. Og på dette punktet er det gjerne litt vanskelig å ta det helt inn over seg, hvis man er ukjent med disse tankene. Det er en svimlende tanke. Visjonen er intuitivt sett vanskelig å ta helt på alvor, men også intellektuelt vanskelig å avvise.

Det er imidlertid en skrikende svakhet som preger Kurtzweils singularitets-tenkning og andre sentrale deler av den transhumanistiske bevegelsen – mangelen på klasseanalyse, klassekamp og marxisme. For marxismen ville et åpenbart spørsmål være hvem som kontrollerer produksjonsmidlene, aktualisert for eksempel ved kampanjen mot Monsanto. For om eksistensen av genmanipulerte organismer (GMO) kanskje antyder en bedre framtid med mer effektivt jordbruk, for ikke å snakke om enorme framskritt i medisin, så er det ledende selskapet på GMO det kontroversielle Monsanto. Skaperen av DDT, og Agent Orange, og dessuten ledende på den ny-føydalistiske forretningsmodellen hvor fattigbønder låser seg til en leverandør av en GMO-kornsort.

Tilsvarende er sjølklart store multinasjonale selskaper som Google og Facebook, som representerer på den ene sida framskritt for den menneskelige kulturen og for arbeidere og fattigfolk verden over, men på den andre sida en kapitalistisk monopolisering og ensretting, der overvåkingsinstitusjoner som det amerikanske NSA får en lett jobb med å overvåke opposisjon verden over, sjølsagt med hjelp fra det beste innen moderne AI-teknologi.

Det er en kamp om eierskap til alle disse nye teknologiene, fra den pågående kampen om fildeling, open source og creative commons mot proprietær programvare, maker-bevegelsen mot gigantiske slavefabrikker i Asia, hacka medisin i den fattige verden, osv. Alt dette kan fort bli oversett av den transhumanistiske bevegelsen, singularitetstenkerne, og andre moderne futurister. Det burde interessere den politiske venstresida.

Det ville ikke være første gang i historien endringer i produksjonsformene fører til endringer av produksjonsforholda. Transhumanistene hevder at drømmen om evig liv har vært en del av menneskelig kultur alltid. Vel, drømmen om et samfunn uten klasser har også vært rundt en stund. Mitt stalltips er at denne drømmen vil oppfylles først, om mulig med drahjelp fra den samme samfunnsmessige prosessen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

4 Comments on Drømmen om evig liv

  1. Jo Skårderud // at // Reply

    Føler at venstresiden ikke tar innover seg de spennende mulighetene teknologien kan gjøre for å skape et postkapitalistisk samfunn. Fordi onde kapitalistselskaper har eierskap til mye av teknologien går det en slags konservativ motreaksjon gjennom mange på venstresia. Det frigjørende potensialet burde jo være enormt – som feks med internett og fildeling – en enorm trussel mot kapitalismen. Noen tanker om hvordan venstresiden kan komme på teknooffensiven Elling? Frigjøre teknologien?

    • digi_owl // at // Reply

      Lagt merke til hvordan kapitalismen prøver å tøyle internet og fildeling via strenger og strengere lover? Britisk kopirett kan spores direkte tilbake til ett forsøk på sensur via monopol på hvem som kunne trykke bøker (inklusiv Bibelen, som den sittende monark ikke ville se i engelsk utgave).

      Om teknologien skal frigjøre så må vi i det store og hele forkaste ideen om lønn. Dette fordi at avansert nok teknologi vil få sirkulasjonen av Lønn > Forbruk > Produksjon > Lønn til å stoppe opp, siden det ikke lengre vil være noen å lønne. I stedet vil det være maskiner som jobber 24/7 uten å klage på helse og lignende.

      Ja, teknologi har spennende muligheter. Men vi må få klarhet i hvem som kan disponere den, og hvordan.

      • Edgar Strand // at // Reply

        Vi må ikkje bare forkaste ideen om lønn – sjølve lønnsarbeidet må opphevast, teoretisk og praktisk.

        Teknologi kan vere/bli frigjerande, men klasse og klassestyre er definitvt bestemmande her. Automatisering av produksjon gjer folk arbeidslause under kapitalismen, mens i eit klasselaust samfunn vil det kunne redusere arbeidsmengda eller til og med oppheve arbeidet (arbeid som i “work”, ikkje “labour”), som digi_owl nemner.

  2. Elling Borgersrud // at // Reply

    Rettelse: et musikkinsteument kan være en sampler, eller en synth. Det er to forskjellige måter å lage lyd på. Kurtzweils instrument er et keyboard som spiller samles, og som for den tida ga god lyd i forhold til konkurrentene på den tida. Beklager.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*