Eagleton, Terry, 2012, Hvorfor Marx hadde rett, Yale University Press
Et sitat av Karl Marx pryder den grå fasaden på forlagshuset Neues Deutschland: ”Die soziale Revolution kann ihre Poesie nicht aus der Vergangenheit schöpfen, sondern nur aus der Zukunft“ (Den sosiale revolusjon kan ikke hente sin inspirasjon i fortiden, men bare fra fremtiden). Tidligere huset dette bygningskomplekset åtte arbeiderdagsaviser, 19 ukeaviser, 48 fabrikkaviser, og til og med en bondeavis. Med sine 21.000 kvadratmeter var dette kanskje den største og viktigste av bygningene til SED (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands – Det sosialistiske enhetspartiet i DDR). I dag ligger bygningen tilbaketrukket mellom kebabkiosker, billige hoteller og lavprisbutikker ved Ostbahnhof i Berlin. Den korte spaserturen fra stasjonen viser oss en annerledes gate i dag sammenlignet med før jernteppets fall. I hvert fall denne (aktuelle) helgen vil også innsiden (av bygningen) forandres. For 25 år siden ville det ha vært utenkelig for irske Terry Eagleton å forelese i Øst-Berlin om estetikk og en engelsk bok om Marx, for en gruppe trotskister og antikapitalister. I dag er både den irsk-katolske marxisten og trotskistene velkomne gjester.
Marx på sidelinjen
Så hvorfor er Terry Eagleton en velkommen gjest? Hva er det boken gjør med oss? Hjelper den oss å forestille oss en verden etter kapitalismen? Kan den flytte Marx inn fra sidelinjen og tilbake på banen som en kraft som setter dagsorden? Eller gir boken, som riktignok er full av humor, oss bare en god latter og et øyeblikks spenning, som da Beyoncé og Jay-Z brøt den amerikanske blokaden ved å reise til Cuba?
Det er ingen tilfeldighet at Eagletons bok ‘Why Marx Was Right’ (Hvorfor Marx hadde rett) har vært en suksess siden den ble publisert for to år siden. Eagleton tar for seg de aller vanligste beskyldningene mot Marx og hans tilhengere kapittel for kapittel: Marxismen er utdatert, står for økonomisk reduksjonisme, den er anti-åndelig; sosialismen er utopisk, anti- åndelig, og vil aldri fungere i praksis; revolusjonen er voldelig, og uforenlig med demokrati. Eagleton påpeker de underliggende årsakene til at marxismen parkeres på sidelinjen og griper fatt i slike beskyldninger, heller enn å hekte seg opp i debatter som foregår på innsiden av marxismen, slik som debattene om ‘ikke-materielt arbeid’ eller ‘profittratens fallende tendens’. Som mye av marxismens gjenoppblomstring i dag, preges Eagletons bok av å komme fra utsiden av den organiserte venstresiden, men samtidig stå i gjeld til denne. Dens tilgjengelighet og luftige karakter tar med seg leseren lett og flytende fra side til side uten å henge seg opp i vedtatte sannheter.