Tittelspor til 1. mai

Kunst hvor ærlige og oppriktige følelser ligger bak er vanligvis den aller beste. Musikk er intet unntak og hva har vel vekt mer engasjement enn de kampene som markeres hver eneste 1. mai over hele verden. Arbeiderbevegelsens streben for en bedre verden har blitt foreviget i mangt en en bok, tusenvis av malerier og utallige dikt. Her er en liten samling sanger i 1. mais ånd.

Ha en fin feiring!

1. Vømmøl Spellmannslag – Høvlerivisa. Sangen kulminerer i at arbeiderne starter fagforening. Det blir ikke mer 1. mai enn dét.

2. Woody Guthrie – All you fascists. “Well im gonna tell you fascists / you may be surprised / people in this world are getting organized / you’re bound to loose / you fascists bound too loose”. Say no more.

3. URSS Soviet Chorus – L’Internationale. Man kan kritisere Sovjetunionen for mangt og mye, men hva gjaldt korsang i statlig regi var det ikke mange som kunne måle seg.

4. Inti-Illimani – El pueblo unido jamás será vencido. “Et samlet folk vil aldri bli overvunnet”, proklameres mens latinos går taktfast mot frihet.

5. Rim Banna – Sarah. Palestinernes selvstendighetskamp blir sjelden glemt på 1. mai. Denne er til minne om en liten jente som ble drept av en okkupasjonsmakten.

6. Barbara Dane and The Chamber Brothers – It isn’t nice. Arbeiderbevegelsens kamp for forbrødring mellom folkeslag kan heller ikke glemmes. Denne er fra amerikansk borgerrettighetsbevegelse.

7. Sepultura – Refuse/Resist. Frihetskamp er tøft og hardt på mer enn én måte. Her eksemplifisert med prima metall fra Brasil.

8. Boris Vian – Le déserteur. Kjent som “Herr president” på norsk etter Andre Bjerkes oversettelse. Antikrigssangen var ulovlig i Frankrike fra sin utgivelse i 1954 til 1962.

9. Pete Seeger – Which side are you on? “Don’t scab for the bosses, don’t listen to their lies / us poor folks haven’t got a chance unless we organize”. Amerikansk fagforeningsklassiker framført av en av landets store banjopoeter.

10. Loikeamie – Good night white pride.  Er man på utkikk etter en moderne musikksjanger som skildrer arbeiderklassen kommer man ikke utenom Oi!. Her er det tyske Loikeamie som luller nazismen i søvn på den brutale måten.

11. Aloe Blacc – I need a dollar. Framifrå skildring av arbeidsledighet og elendighet.

12. Stiff Little Fingers – Alternative ulster. Opprørets egen musikk – punken. Her på nordirsk vis i protest mot brittisk okkupasjon.

13. Fred Åkerström – Kapital. Ingenting som litt syrlig svensk sarkasme. “At sälja sin frihet åt andra, det hyllast og utnytjast stort / men börjar du herrarna klandra, vet du snart hvilket mistag du gjort”.

14. Jens Gunderssen – En bagatellmessig vise om det å være millionær. Penger kjøper ikke alt. Det har også Gunderssen forstått.

15. Sten & Stalin – Flickan & kråkan. En klassiker av Michael Wiehe gjort enda bedre av yngre krefter.

16. Ebba Grön – Staten och kapitalet. Tittelen burde tale for seg selv.

17. Goran Bregovic – Bella ciao. Italiensk antifascistisk klassiker, her framført med østeuropeisk schwung.

18. Gutta På Skauen – Til ungdommen. De fleste hadde et forhold til Nordahl Griegs udødelige dikt. Noen tragiske hendelser sommeren 2011 skulle på ny aktualisere hyllesten til medmenneskelighet. Allsangen over landets torg viste sammhold og kjærlighet som svar til drap og udeleggelse med Griegs ord og melodi av Otto Mortensen.

19. Ungdomslaget Ny Von – Ellinors vise. “Æ drømme at vi får en vår / da undertrøkkinga på jorda stanse / ei ny tid kommer sjøl om fjellan står / og det blir like fint å jobbe som å danse.” Er det ikke det vi alle drømmer om?

20. Amadou & Miriam – La Paix. Fred og solidaritet mellom folk. Beskjeden fra Senegal er enkel og grei.

21. Vømmøl Spellmannslag – Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl. Vømmel åpner og Vømmøl avslutter. Alle som skal gå i tog kjenner tittelens sannhet og ingen får sagt det som Rotmo.