Hvorfor nei til stripping

Foto: Jorge Royan, Wikimedia Commons.

Erna Solberg og Siv Jensen ønsker sexkjøploven vekk og forbyr neppe stripping. Astrid Renland i Prostituertes interesseorganisasjon løper deres ærend og legitimerer sexindustrien.

Anna Kathrine Eltvik
About Anna Kathrine Eltvik (6 Articles)
Anna Kathrine Eltvik er medlem i kvinnepolitisk utvalg i SV, Kvinnefronten og Kvinneaktivistene, og er initiativtaker til Andrea Voll Voldum sin støtteside på Facebook.

Astrid Renland skal ha det til at rødstrømpene på venstresiden ikke vil Chippendales til livs, men bare er opptatt av å stoppe de fattige, utenlandske jentene ut fra et prinsipp som er som hentet ut av den kristen-konservative Bush-administrasjonen. Så feil går det an å ta.

Hvis det er slik at det er prostitusjonsvirksomhet utført av fattige kvinner som har fått mest oppmerksomhet, så er det ikke rart. Sexindustrien består i hovedsak av fattige kvinner. Det finnes også menn som selger sex, og de selger i hovedsak til andre menn. Kvinner som kjøper sex er på ingen måte et vanlig fenomen. Selvsagt er det likevel ikke slik at vi som vil forby stripping, ikke vil verne de gutter og menn som måtte trenge det også. Renland må slutte å tøve.

Denne klargjørelsen til tross, bør det være lov til å kalle sexindustrien for hva den er; en kvinneundertrykkende bransje for sjåvinistiske menn uten evne eller vilje til å se konsekvensene av sine egoistiske handlinger. Eller for å spørre som politioverbetjent Jarle Bjørke gjorde i Dagbladet 5. desember 2012: ”Hva kjøper du – et ligg til egen nytelse, eller voldtar du en tvangsprostituert?”

Så vi snakker om moral, men den har for sosialistiske feminister fint lite med høyrekrefter eller Bush å gjøre. Vi snakker om moral som er nødvendig fordi den fungerer som et positivt, sosialt lim mellom mennesker og kjønn. Vi snakker om moral som hvis formål er å skape et inkluderende, likestilt og varmt samfunn.

Det interessante her er at Renland helt åpenbart har mer til felles med de konservative i USA enn de hun kritiserer. Grunnleggende for ethvert kapitalistisk system, er at man har klasser som blir undertrykket. En hjørnestein er i så måte det tradisjonelle, kjønnsdelte samfunnet, hvor kvinner må ta til takke med både dårligere jobber og dårligere lønn.

Som leder av PION, vet sikkert Renland at sexindustrien er big business. Bare pornoindustrien drar inn 14 milliarder dollar årlig. Det er 84 milliarder kroner, og i tillegg kommer inntekter fra bordeller, strippeklubber og annen sexindustri. Ettersom det ligger så mange penger i dette, så skulle man kanskje tro at man snakket om kvinner i godt betalte stillinger. Det er en illusjon. Det er de færreste som opererer som luksusprostituerte, og det er enda færre som kan ta godt betalt over tid. Dette er en måte å livnære seg på som setter sine spor, og man skal ikke se spesielt sliten ut før inntektene går drastisk ned.

I liberale Danmark har det rast en debatt lenge nå om landets bordeller. Det begynte med at flere, anonymiserte sexarbeidere sto frem i Politiken og fortalte hvor fint det hadde vært å jobbe som prostituert. Da andre prostituerte hadde innvendinger og ville komme med motsvar, ble de møtt med et krav om å stå frem med navn. Tanja Rahm var en av dem, og hun kom blant annet med disse ordene:

”Serien skaber et billede af, at unge piger uden konsekvenser kan kontakte et bordel og gå hjem med pungen fuld af penge. Men det kræver altså, at man er sammen med rigtig mange mænd og dermed også udsætter sig selv for en reel risiko for både fysiske og psykiske skader. Historier om den uendelige lyst og de mange orgasmer ligger meget langt fra virkeligheden.”

I dag er Tanja sexolog og forfatter, men det var ingen enkel vei for henne å komme dit. Da hun hadde jobbet i tre år som prostituert, slet hun lenge med anoreksi og depresjoner. Er det slik at man ikke skal tro på dem som sier at de ikke tok skade av å selge sex? Ifølge Tanja er det en nødvendig livsløgn mens man er i bransjen.

Tanja påpeker i samme åndedrag at Politiken feilaktig har fremstilt sexindustrien som seksuelt frigjørende, frivillig, spennende og utfordrende. Sannheten i følge henne er at det har ødelagt kvinners liv helt eller delvis, og hun undrer seg over hvorfor ikke Politiken har fulgt flere bordeller, og også snakket med prostituerte som ikke er medlem i SIO (Sexarbejdernes Interesseorganisation):

”SIO har jo netop det primære mål, at fremstille prostitution attraktivt, med det mål at få det anerkendt som erhverv.”

Politiken har med andre ord satt bukken til havresekken. Det blir litt som når Astrid Renland fra PION eller Liv Jessen fra Pro-senteret uttaler seg på vegne av landets prostituerte. De gjør det de kan for å legitimere økonomisk og seksuell undetrykking av kvinner, det er jo indirekte deres levebrød.

Undertrykking finner man til de grader i strippebransjen også. Bergens Tidende kunne i februar i fjor avsløre at agenten Indrek Mandre som hadde levert strippere til strippekjeden Dreams, hadde blitt tatt i sitt hjemland for menneskehandel. Eierne av strippeklubbene bedyrte sin uvitenhet og uskyld, og alt mens både politiets Exit-gruppe, som jobber med nettopp menneskehandel, og Utekontakten fikk kraftige kutt. Skal man se på hvorfor forhold i sexbransjen har blitt så mye verre, må man ta disse tingene inn i regnskapet. Det er ikke prioritert, og det har ikke vært prioritert heller, å slå ned på kyniske bakmenn som spiller og ødelegger menneskeliv hver eneste dag de går på jobb. Det er heller ikke prioritert å slå ned på de som kjøper seg sex. Kvinner som jobber i denne bransjen – ufrivillig eller ei – er på alle måter fritt vilt. Å skylde på sexkjøploven blir for dumt. Det er jo likevel bare en sovende paragraf.

Sovet har den gjort lenge. I 2010 var forfatter og aktivist Aaron Cohen, fra USA, i Bergen. Han har avslørt menneskehandel i Afrika, Midt-Østen, Sør-Amerika og Sørøst-Asia, og vant til slutt en pris for sitt humanitære arbeid av Immortal Chaplains Foundation. Han anslår at det finnes 57 millioner menneskeslaver i verden i dag, og at noen av dem befinner seg på strippeklubber i Norge. Da han gikk undercover på strippeklubben Dreams i Bergen, ble han relativt kjapt tilbudt sex i et lukket rom. Han tok lydopptak, og ble etterpå intervjuet av NRK. Der gjorde han det klart at jentene på Dreams ikke hadde det bra, og at politiet gjerne måtte høre hans lydopptak. Ingenting skjedde, ikke annet enn at Kvinnefronten ble kritisert for at de hadde betalt hans flybillett.

Det skjedde heller ikke stort da BA-journalistene Geir Jetmundsen og Steffen Opheim et halvt år senere avslørte at det lå et ulovlig bordell like ved strippeklubben. Skremmende nok kom det frem at en av bordellets kunder var en jurist som har spesialisert seg på å hjelpe utenlandske jenter med oppholdstillatelse. Hva sier kriminolog Renland til dette mon tro?

At hun prøver å rakke ned på kvinner som i beste mening og på grunn av solidaritet vil ha slutt på både prostitusjon og stripping, blir for dumt. Hun burde heller se til at PION blir det PION hevder å være på sine nettsider:
En organisasjon som arbeider mot undertrykkelse, diskriminering og sosial ekskludering.

Det er ikke PION i dag. Da ville organisasjonen stått mer på for å hjelpe kvinner bort fra undertrykking, diskriminering og sosial ekskludering, og ikke prøve å legitimere den urett som så mange utsettes for i sexindustrien.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

15 Comments on Hvorfor nei til stripping

  1. Andrés Lekanger // at // Reply

    Jeg registrerer, skuffet, men ikke overasket, at Anna Kathrine Eltvik trekker sexarbeidere som bekrefter hennes synspunkter frem som sannhetsvitner, mens sexarbeidere som er uenig med henne anklages for å ha en falsk bevissthet (umyndiggjøres). Noe som er ironisk og dobbeltmoralsk siden Eltvik gjør dette under fanen av ikke å skulle overse enkelte sin stemmer i debatten. Eltvik overser også at det Astrid kritiserer er venstresidens manglende vilje til å angripe og å problematisere fattigdommen som leder til fattigdoms- og migrasjonsrelatert sexarbeid, og i stede velger å ramme sexarbeideren med sexkjøpsforbudet. Altså gjør man situasjonen til de fattige kvinnene og mennene vanskeligere, heller enn å ville sikret deres situasjon i sexmarkedet, og gjøre noe for å få dem ut av fattigdom, slik at sexarbeid i lengden slipper å være et alternativ. Sexkjøpsloven – Ute av Synet, Ute av Sinn.

  2. annakathrine // at // Reply

    @Andres: Så du synes å prostituere kvinner eller sende dem inn i strippebransjen er et godt tiltak i kampen mot fattigdomsbekjempelse?

    • Andrés Lekanger // at // Reply

      Nei, det mener jeg ikke. Gode måter å drive fattigdomsbekjempelse på kan være å oppheve lån som vestlige land krever tilbake fra fattige land. For å nedbetale disse lånene kutter gjerne landene i det offentlige. Der jobber det flest kvinner, og når de står uten arbeid, ja da kan det å migrere til pengesterke land som Norge, for å jobbe svart (blant annet, men ikke kun, som sexarbeidere) bli et alternativ for kvinnene (og mennene). Andre måter å bekjempe fattigdom på kan være å heve lønningene som norske bedrifter i utlandet gir sine lokalt ansatte. Samt å invistere i lokalt næringsliv. Mens vi gjør det, er det viktig å anerkjenne at mennesker tar valg innenfor de rammene de lever inn under. Derfor mener jeg det er viktig å sikre de menn, kvinnene og transpersonene som er en del av det migrasjonsrelaterte sexmarkedet. Sikre dem med rettigheter og reguleringer av sexarbeidet. Dette for å gi sexarbeidere økt trygghet, bedre helse, bedre kontroll over situasjonen. Dette vil også gi oversikt fra samfunnets siden, og å bygge tillit mellom aktørene i sexmarkedet og myndigheter. Det er også viktig å liberalisere grensene. Det at vi ikke ønsker fattige mennesker fra utenfor Europa til å arbeide her, gir menneskesmuglere, og menneskehandlere sitt livsgrunnlag, da det er nettopp disse som kan tilby en vei om stengte grenser.

      • annakathrine // at // Reply

        “Mens vi gjør det, er det viktig å anerkjenne at mennesker tar valg innenfor de rammene de lever inn under.”

        For det første, så snakker vi for det meste om fattige, utenlandske jenter – som i intervju etter intervju har sagt at de helst ville hatt en vanlig jobb. Er det ikke bedre da å hjelpe dem til å få en vanlig jobb, fremfor å oppfordre dem til å gjøre noe de egentlig ikke vil?

        For det andre er mange av dem menneskeslaver. Man snakker på ingen måte om et fritt valg da.

        • Andrés Lekanger // at // Reply

          For det første: det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Det er klart at å velge sexarbeid på grunn av fattigdom ikke er ønskelig for de fleste, likevel er det muligheten de ser seg best tjent med i situasjonen de står i. Gjør noe med situasjonen (fattigdom, stengte grenser), i stede for å angripe symptomet, og de du prøver å hjelpe. Disse kan ikke kan gjøre som oss, å velge fra øverste hylle. Så lenge folk er avhengig av å velge mellom onder, sikre dem som velger sexarbeidet, samtidig som at du jobber med alternativene du nevner, og som jeg støtter helhjertet.

          Yes, mange av dem er utnyttet, grovt. De skal ha hjelp. Det er likevel viktig å skille mellom begrepene “menneskehandel” og “menneskesmugling”. Det er mulig å sikre de som er i sexbransjen med arbeidsreguleringer og rettigheter og plikter, kjempe mot menneskehandel, bekjempe fattigdom, og tilby alternativer til de som ønsker det.

  3. Even Tømte // at // Reply

    Dette innlegget handlet lite om stripping, og mye om andre ting, som prostitusjon og menneskehandel. Jeg synes det settes litt for tydelige likhetstegn mellom disse tingene.

    Renland skriver i sitt innlegg: “begrunnelsen for å kriminalisere – at bransjen kan føre til prostitusjon og menneskehandel, er forhold som allerede er forbudt. Det er derfor vanskelig å se at ikke politi- og påtalemyndighetene har tilstrekkelig med virkemidler for å stenge de deler av bransjen som drives useriøst, og forstå at det er nødvendig med ytterligere kriminalisering for å håndheve allerede etablerte lovbestemmelser”. Det hadde vært spennende å se Eltvik svare på dette argumentet.

  4. annakathrine // at // Reply

    @Even: På Island påviste de i 2010 sammenheng mellom stripping, menneskehandel og prostitusjon. Da vedtok landet forbud mot stripping (forbudet å kjøpe sex fra før.) Det interessante er at hele 70 % av republikkens befolkning slo ring om sin feministiske statsminister Jóhanna Sigurðardóttir som da sa:

    “”The Nordic countries are leading the way on women’s equality,
    recognizing women as equal citizens rather than commodities for sale.”

    Ved å forby bare menneskehandel og prostitusjon, gjør man ikke noe med det som for mange er selve inngangsporten til prostitusjon. I likhet med Jóhanna Sigurðardóttir, ser også jeg et prinipp om at kvinner (og menn) ikke skal reduseres til salgsobjekt som en kompromissløs betingelse. Da må man også forby stripping.

    I dag er stripping tillatt. Jeg legger frem dokumentasjon på at det skjer både menneskehandel og prostitusjon på disse stedene, selv om det er forbudt. Å si at dagens lovverk da er godt nok, er villedende.

    Til slutt vil jeg jo påpeke at det er en nær sammenheng mellom stripping og prostitusjon. Derfor er det også på sin plass å klargjøre alle minussidene ved prostitusjon. Når man i tillegg vet at Renland er leder i PION, så er det i hvert fall viktig.

    • Vegard Bilsbak // at // Reply

      Du seier: “Ved å forby bare menneskehandel og prostitusjon, gjør man ikke noe med
      det som for mange er selve inngangsporten til prostitusjon.”

      Dette høyres ut som klassisk “gateway-teori” på line med “bruk av marihuana leiar til bruk av hardare stoff”. At mange prostituerte byrja med stripping er ikkje aleine eit godt argument for at stripping er “inngangsporten til prostitusjon”. Kvifor stogga ved stripping som utløysande årsak?

      Eg vil påstå at for dei som ender opp som prostituerte via stripping er det andre faktorar som er meir grunnleggjande som utløysande årsaker og som kunne ha leia til prostitusjon uavhengig av stripping.

      Men dette går det an å testa empirisk. Du sa tidlegare i innlegget ditt at “På Island påviste de i 2010 sammenheng mellom stripping, menneskehandel og prostitusjon. Da vedtok landet forbud mot stripping […]” Det interessante spørsmålet vert jo då: har du dokumentasjon på at det her er ein kausal samanhang og ikkje berre ein korrelasjon, med andre ord, har forbodet mot stripping leia til nedgang i menneskehandel og prostitusjon på Island?

      • annakathrine // at // Reply

        Det er dessverre på Island som i alle andre land i verden; det er ikke prioritert å etterforske og straffeforfølge dem som begår forbrytelser av denne art mot kvinner. Ergo kan man ikke slutte at forbudene ikke har noen funksjon – selv om det fremdeles foregår både menneskehandel og prostitusjon der. Folk i denne lyssky branjsen er vant til at de kan slippe unna med det meste. De gjør jo det også. Er det til semmenligningl en prioritet i politiet å etterforske brudd på sexkjøploven og menneskehandel i Norge? (Spørsmålet er retorisk.)

        Forbudslinjen har forøvrig en viss effekt. Mens det før kunne være vanlig at offiserer i militæret “døpte” nykomlinger med å ta de med og kjøpe sex, er det i dag ikke vanlig. Det tar seg ikke ut at en statsansatt oppfordrer til lovbrudd, så det gjør de ikke heller. Samtidig er det klart at forbud alene ikke er nok. Det må følges opp med kontrolltiltak og straffeforfølgelse.

        • Vegard Bilsbak // at // Reply

          Eg stiller spørsmåla eg ville du skulle svara på igjen.

          1. Er det nokon årsak til å tru at stripping leiar til prostitusjon i større grad enn faktorane som leia til stripping?

          2. Har du dokumentasjon som tyder på at forbodet mot stripping har leia til reduksjon i menneskehandel og prostitusjon på Island?

          “Eg veit ikkje” og “nei” er til dømes heilt akseptable svar.

          • annakathrine // at //

            Du stiller ledende spørsmål, og prøver i samme slengen premissleverandør for hele debatten. Det er ikke annet enn bruk av hersketeknikk min gode mann.

            Forøvrig, les gjerne dette fra FBI sine nettsider:

            Anytown, USA

            In December 2008, Corey Davis, the ringleader of
            a sex-trafficking ring that spanned at least three states, was
            sentenced in federal court in Bridgeport, Connecticut, on federal civil
            rights charges for organizing and leading the sex-trafficking operation
            that exploited as many as 20 females, including minors. Davis received a
            sentence of 293 months in prison followed by a lifetime term of
            supervised release. He pleaded guilty to multiple sex-trafficking
            charges, including recruiting a girl under the age of 18 to engage in
            prostitution. Davis admitted that he recruited a minor to engage in
            prostitution; that he was the organizer of a sex-trafficking venture;
            and that he used force, fraud, and coercion to compel the victim to
            commit commercial sex acts from which he obtained the proceeds.
            According to the indictment, Davis lured victims
            to his operation with promises of modeling contracts and a glamorous
            lifestyle. He then forced them into a grueling schedule of dancing and
            performing at strip clubs in Connecticut, New York, and New Jersey. When
            the clubs closed, Davis forced the victims to walk the streets until 4
            or 5 a.m. propositioning customers. The indictment also alleged that he
            beat many of the victims to force them to work for him and that he also
            used physical abuse as punishment for disobeying the stringent rules he
            imposed to isolate and control them.1″
            http://www.fbi.gov/stats-services/publications/law-enforcement-bulletin/march_2011/human_sex_trafficking

          • Jonas Løveboe // at //

            Når det politiske partiet Rødt bruker FBI som sannhetsvitne, mister det troverdighet.

          • Sunnev // at //

            Vegard etterlyser at du dokumenterer påstandene dine. Det første spørsmålet hans kan muligens forstås som ledende, siden det er et ja-nei-spørsmål. Det andre spørsmålet er definitivt åpent og ikke ledende. Å etterlyse underbygging og dokumentasjon er heller ikke en form for hersketeknikk, så ikke bruk det ordet som begrunnelse for å ikke svare!

          • Vegard Bilsbak // at //

            La meg freista igjen.

            Eg er for eit samfunn der ingen har behov for hverken å strippa eller å nytta seg av stripping som underhaldning. Eg meiner derimot at me bør ha som mål og koma dit ved å førebyggja dei tinga som i dag leier til at folk tyr til stripping som inntektskjelde eller som stimulans for uoppfylte seksuelle behov. Personleg trur eg ikkje at eit forbod mot stripping vil fungera noko betre enn forbodet mot alkohol gjorde i USA på 20-talet eller forbodet mot narkotika gjer i dag.

            Eg er også av den oppfattinga at dersom me skal innføra nye lover og forbod skal me vera veldig sikre på at dei har dei effektane som det er meint at dei skal ha. Når lova først er innført er det vanskeleg å verta kvitt ho sjølv om ho syner seg å ikkje fungera. Bevisbyrda for at eit forbod faktisk vil fungera som det vert hevda meiner eg ligg på dei som støtter innføringa.

            Med andre ord: dersom du skal argumentera for eit forbod mot stripping må du etter mi meining kunne rettferdiggjera det med bakgrunn i empiri så langt det lar seg gjera. Eit døme ville vera dersom forbodet på Island synte seg å faktisk redusera prostitusjon og menneskehandel (med andre høve uendra). Når det gjeld kva som leier kvinner inn i stripping, prostitusjon og menneskehandel kan ein jo spørja dei. For alt eg veit er det sikkert utført slike undersøkingar allereie og eg tippar det sit mange med mykje kunnskap som burde ha vore rådspurt.

            Eg kan akseptera at du ikkje vil svara på spørsmåla mine, men eg syns ikkje at nokon skal akseptera lover som vert innført med bakgrunn i politisk overtyding og som er utan vitskapleg grunnlag. Dersom du ikkje har vitskapleg grunnlag håper eg du skaffar deg det og dersom du ikkje finn det fordi det ikkje finnast håper eg du revurderar meininga di i saka (om forbod eller ikkje forbod mot stripping).

          • Sunnev // at //

            Jeg er i store trekk enig med deg, Vidar. Men med en gang man trekker sammenligninger, blir tingene enda mer kompliserte. Du sammenligner med forbudstida, og her er det verd å legge merke til at til tross for stadig terping på at folk drakk like mye i disse årene, så finnes det sterke indikasjoner på at så ikke var tilfelle. (Jeg kan oppgi kilder på forespørsel.) Totalforbruket gikk altså ned, og dermed hadde loven en “god virkning” ut fra intensjonen om nettopp å få ned alkoholforbruket. Men, og det er dette jeg synes er viktig: Loven fikk en del andre utslag som ikke fungerte så godt, og spørsmålet er om disse negative utslagene vil veie tyngre enn de positive i en normativ vurdering av tiltaket sett fra dagen i dag. Jeg tror absolutt den nåværende sexkjøpsloven og eventuelle nye lover mot ting flertallet av befolkningen ikke liker, i ganske stort monn vil virke etter sin hensikt, hvis hensikten er å få færre mennesker til å kjøpe og selge de forbudte tjenestene. Men vi får altså noe mer på kjøpet, og dette mer er trolig enda vanskeligere forhold for den allerede svakeste part i transaksjonene, nemlig sexarbeiderne. Det hadde vært interessant om Rødts kvinnepolitiske leder kunne komme inn i debatten og si noe om partiets tanker om dette, altså om det det opprinnelige innlegget handlet om: Forholdet mellom kriminalpolitikk og sosialpolitikk.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*