Sigøynere, romá, Gypsies, sinti, manoush, romanichal, kalé – men ikke romfolk!

Foto: Thomas Quine, Flickr.

Sigøyner, gipsy eller romfolk? Hvordan bør vi omtale den tradisjonsrike folkegruppen? Vi publiserer her et utdrag fra Tore-Jarl Bielenbergs bok, Romá/sigøynere – i går, i dag, i morgen, hvor han forsøker seg på et svar.

Tore-Jarl Bielenberg
Om Tore-Jarl Bielenberg (2 artikler)
Tore-Jarl Bielenberg arbeider som oversetter og har lang fartstid som fredsaktivist. Han har levd et liv i tett kontakt med sigøynerne og sigøynerkulturen, og blir av sine venner kalt hvit sigøyner ("parno rom").

Under den første internasjonale kongressen i London i 1971 foreslo noen av deltakerne at ordet rom skulle brukes som avløserord for tsigan, som forbindes med slave i Romania, og Zigeuner, som innebar dødsdom i nazi-Tyskland. Mange sigøynere er uenige i vedtaket, men jeg forstår det når det gjelder disse to landene. Jeg støtter rumenske romás krav om å få kalle seg romá i Romania, noe myndighetene der har nektet dem. Og nazistene misbrukte ordet Zigeuner i den grad at tyske sinti og romá unngår det. Det pågår en kampanje i Tyskland som heter SagNichtZigeuner, ledet av Marko Knudsen fra Hamburg, som er en av lederne for nordtyske Roma und Cinti Union og sønn av Rudko Kawczynski. Jeg støtter også dem. Men det er ut fra bitter historisk erfaring.

Etter at det norske Språkrådet gikk inn for at man skulle si rom i stedet for sigøyner på norsk, oppsto det mye forvirring hos et uforberedt publikum.

Jeg vet om norske artister som har fått beskjed av arrangørene om at de ikke får bruke ordet sigøyner om de fremfører sigøynermusikk, men må si rom og romfolket. Jeg er selv blitt møtt med tilrop når jeg under foredrag har sagt sigøynere. Det var rasistisk og politisk ukorrekt, fikk jeg vite. Hvorfor bruker jeg da fortsatt ordet sigøyner og ikke bare rom når jeg snakker norsk? Fordi jeg mener det gir et riktig uttrykk for virkeligheten og dens mange fasetter.

«det ikke alle sigøynere som kaller seg rom, men for eksempel sinti, manoush, romanichal eller kalé»

Det har mange årsaker. For det første er det ikke alle sigøynere som kaller seg rom, men for eksempel sinti, manoush, romanichal eller kalé, og er stolt av det. I Tyskland har de Zentralrat Deutscher Sinti und Roma. Franske sigøynere kaller seg manouche, som betyr menneske. String swing kalles der Jazz Manouche, fordi den ble utviklet av Django Reinhardt, som var manouche. I 2008 ble det også stiftet en paraplyorganisasjon som heter l’Union française des associations tsiganes, der altså ordet tsigane er brukt. I Frankrike har myndighetene innført ordet rom med flertallsformen roms uten at det har hjulpet sigøynerne det minste: EUlandet Frankrike har sendt ut roms – EU-borgere – i haugevis til EUlandene Romania og Bulgaria.

I den franske hovedstaden finnes det et sirkus, Cirque Tzigane Romanés, som myndighetene har lagt alle mulig hindringer i veien for. Direktøren for sirkuset, Alexandre Romanes sier: Je ne suis pas rom, je suis gitan français, manouche, et ma femme, Delia, est tsigane de Roumanie (jeg er ikke rom, jeg er fransk sigøyner, manouche, og min kone Delia er sigøyner fra Romania). Så legger han til: Dessuten er tsigane mye vakrere og mer romantisk enn rom.

Språkviteren Jan Kochanowski, som selv deltok på kongressen i London i 1971 og var en av de fremste kjennerne av romanés, utga i 1994 Parlons tsigane (La oss snakke sigøynersk) og i 1996 Contes tsiganes (Sigøynerfortellinger), beregnet på et bredere publikum, ved siden av sitt store vitenskapelige verk på 468 sider: Précis de la langue romani litteraire (Håndbok i litterært romanés), utgitt i 2003. Polikarp Karolis yngste sønn Roma sier på norsk tv når han blir spurt om de rumenske tiggerne: «De er ikke sigøynere som oss.» Raya sier i et avisintervju: «Jeg forlanger å bli kalt sigøyner.» Hun er leder for Norsk sigøynerforening som hvert år arrangerer Den internasjonale sigøynerfestivalen Iagori.

Mens vi i Norge feirer den internasjonale romdagen 8. april, feirer spanske sigøynere «Dia internacional del Pueblo gitano», for de regner seg ikke som rom.

Det er også en annen grunn. Ordet rom betyr på romanés både sigøyner og ektemann, og betegner altså en mann som er gift. En kvinne er romni, som også betyr hustru eller gift kvinne, og i flertall heter rom romá, sigøynere, uten på kelderash-dialekten, som har gått over til å bruke rumensk flertallsform. De sier le Rom, som på fransk (les roms). For meg kan en kvinne derfor umulig være en rom, hun må være en romni.

I norsk er det intetkjønnsord som har uforandret form i flertall: et hus, flere hus, i motsetning til hankjønnsord: en gutt, flere gutter. Men i norske offisielle dokumenter brukes nå formen rom også i flertall, som om en sigøyner, altså en rom, var intetkjønn. På regjeringen.no står det flere steder «rom (sigøynere)». Det finnes også en Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo. En språknerd ville kanskje spørre: «Hvilken rom?» siden rom er et entallsord. NOVA-forskeren Ada Engebrigtsen, som har skrevet et veldig interessant notat om tiggere, bruker også flertallsformen rom og sier at norske sigøynere bruker denne formen, i motsetning til andre dialekter. Det er likevel i strid med norske språkregler, så vidt jeg kan forstå.

Det er òg et problem at bokstavkombinasjonen r-o-m på norsk uttales rom, ikke råmm som på romanés. I NRK sier de stadig vekk romfolket, uttalt omtrent som ordet for værelse eller romstasjon.Også konstruksjonen romfolket finner jeg problematisk. Fordi det føles merkelig for de fleste å si romer som flertall av ordet rom – det har jeg nesten bare hørt på svensk og sett i noen norske akademiske dokumenter – snakker de fleste i Oslo i dag om romfolk. «Det kom ti romfolk i en buss,» har jeg hørt, også i norsk radio. Liknende ordbruk finner du fort vekk i norsk presse. For meg er sigøynere med alle deres undergrupper ett folk som også omfatter romá. Det finnes ikke flere romfolk. Å snakke om «ti romfolk» bidrar til en tilsløring av fakta. Men jeg forstår forvirringen hos mannen i gata.

Jeg har aldri hørt noen uttale ordet sigøyner med så stor forakt, avsky, ja til og med hat, som mange i dag uttrykker når de snakker om romfolk. Mange forbinder ordet bare med ubehag og synes det oser av sosiale problemer fra en annen verden og en grå og plagsom demonstrasjon av fattigdom.

Ordet sigøyner har også andre aspekter ved seg, som farger og musikk og en ukuelig evne til å overleve. Det er blitt brukt av noen av verdens største diktere og kunstnere som symbol på frihet og skjønnhet. Det er også en bagasje som er verdt å ta med seg. Det var noe av dette Alexandre Romanes uttrykte med sitt hjertesukk: «Dessuten er ordet tsigane mye vakrere og mer romantisk enn rom.» Flere norske språkvitere sier nå at det nok har gått litt fort i svingene med innføring av ordet rom på norsk. Så ta det ikke som et utslag av rasisme at jeg bruker ordet sigøyner når jeg snakker og skriver norsk. Derimot er jeg stolt når jeg av og til blir presentert som «parno rom», hvit sigøyner, av mine venner.

Rasister og ultranasjonalister har ikke forandret holdning der hvor betegnelsen rom er innført. De er imidlertid språklig blitt politisk korrekte. Så på plakater i Wien har man kunnet lese «Roma zurück nach Indien» – Roma tilbake til India. I Slovakia står det i mange butikker «Romum ne prodavame» – Vi selger ikke til romer. Eller på vegger i Praha: «Smrt Romam!» Død over romene, og «Romudo plynu» – Til gasskamre med romene. Dette er Europa i dag! Det sveitsiske ukebladet Die Weltwoche brakte 5. april 2012 en artikkel med tittelen Die Roma kommen, utstyrt med et stort bilde av en liten sigøynergutt som peker mot leserne med en pistol. Artikkelen handlet om kriminalitet blant sigøynere, noe som selvsagt eksisterer der som blant andre folkeslag. Men oppslaget viser en tendens i tyskspråklig og fransk presse, som i etterkrigstiden skildret sigøynerne som et folk i fare, til i dag å fremstille roms/romá som et farlig folk. Det setter sigøynerne i enda større fare.

Gutten på bildet hadde ingenting med artikkelen å gjøre. I virkeligheten var bildet fra 2008 og var en del av en lengre serie den italienske fotografen Livio Mancini hadde tatt av barn som lekte på de giftige avfallshaugene utenfor Gjakova i Kosovo, der familien var plassert. Gutten heter Mentor og var knapt fire år da bildet ble tatt. Hensikten med Mancinis reportasje var å vise de uverdige forholdene barna og deres familier levde – og lever – under. Nå brukte Weltwoche bildet til å skremme sine lesere: «Roma kommer!» utstyrt med pistol. Det kom mange anmeldelser mot ukeavisen, men den gikk fri i retten. Så lekende, forgiftede barn og ordet romá kan lovlig brukes til hets i det velstelte Sveits.

Hans Caldaras, som i hele sitt voksne liv har kjempet for sitt folk gjennom sang, bøker, foredrag og organisatorisk arbeid, og er valgt inn i den internasjonale gruppen De eldstes råd, ble intervjuet av den svenske avisen Språktidningen 25.05.2012:

«Hans Caldaras …. hävdar at det inte går at förändra de fordomer som finns mot zigenare och tattare bara genom att ersätta orden med romer och resande. – För mig kan det vara helt okej om någon säger zigenare, förutsatt att man gör det med respekt och i positiv anda. Idag er romer på väg att få en lika stark negativ klang som zigenare hade tidligare. Hur skal vi göra då? Ska vi byta igen?»

Også ordet gypsy har vært under attakk. Mange vil ha det vekk fordi de mener det er nedsettende. Ikke alle er enige i det. Under en Romani Studies Conference på Universitetet i Berkeley i januar 2012 sa professor Ian Hancock blant annet følgende: «Vi må igjen ta kontroll over vår identitet. Målet er ikke å bli kvitt g-ordet. Og da mener jeg ikke gadžo, men gypsy. Vi må sørge for at det blir brukt riktig. I dag brukes det for hva som helst, som i [tvserien] Fat Gypsy Wedding. De er irske, det er hvite mennesker. Vi må få eierskap til vårt eget navn.» Denne tankegangen har også fått støtte av Joaqin Cortés, stifteren av Fondacion Gitana.

Gitaristen og komponisten Harri Stojka, som nylig utga cd’en Gitancoeur d’Europe, sier i et intervju med der Standard 29.04.2012 at «ordet Zigeuner har ødelagt min ungdom. Jeg hater det ordet. Min far14 overlevde Auschwitz-Birkenau. Z i tatoveringen på armen hans står for Zigeuner». Samtidig svarer Harri Stojka på spørsmålet om ordene gitanes eller gypsy er OK, siden han selv bruker gitan i tittelen på cd’en: «Jeg er aldri blitt skjelt ut med disse ordene. For meg handler det om min erfaring med ordet Zigeuner og Z i min pappas tatovering. Jeg kjenner amerikanske roma, men ingen av dem har sagt at ordet gypsy er et skjellsord for dem.»

I et debattinnlegg i My American Meltingpot, som jeg har valgt å beholde i den originale engelske språkformen, skriver Lilith Mazikina15 om ordet gypsy som noen i forumet mente var rasistisk: «I’m a Romani Gypsy. I don’t think it is a racist word. Not more than French used instead of Français or Russian instead of Russky. That’s just the name of our people in English. If you like our people, our name is like music for you. If you hate us, every one of our names, even Roma, will be bad for you!»

Jeg mener Lilith – i likhet med Hans Caldaras – har fattet hovedpoenget. Du forandrer ikke folks holdning til deg ved å skifte navn. Her må det andre og sterkere midler til. Ett av de viktigste er opplysning og kunnskap. Men også medmenneskelighet og forståelse av at menneskeheten, på tross av alt som skiller oss, er en helhet der alle har samme grunnleggende rettigheter og plikter.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Björn Fröhlich

    Veldig interessant og opplysende, takk for det. I tillegg til nazistenes bruk av ordet ‘Zigeuner’, finnes det også en feilaktig men utbredt etymologi om at ordet ‘Zigeuner’ kommer fra ‘ziehende Gauner’ (omreisende svindlere). Dette har selvfølgelig også ført til at mange sigøynere i Tyskland ikke ønsker å bli galt ‘Zigeuner’.